Presentasjoner fra frokostseminar ved NIBR 28. mai 2014: De små skritts tid er forbi – hva må til nå? Klimaomstilling i byer

1. De små skritts tid er forbi – hva må til nå?
Klimaomstilling i byer
NIBR Frokost 28. mai 2014 – program:
1. De små skritts tid er forbi – hva må til nå? Betingelser
for omstilling i byer. Jan Erling Klausen
2. Hvordan planlegge for omstilling? Hege Hofstad
3. Klimatilpasning i norske byer: lapping og flikking?
Marte Winsvold
4. Klimatilpasning når klimaendring ikke er på dagsorden:
Erfaringer fra russiske byer. Martin Lund-Iversen
5. Systematisk endring i St. Louis og små skritt i
Dar Es Salaam. Trond Vedeld

2. Hvordan planlegge for omstilling i by?
Hege Hofstad,
NIBR

3. Hva slags type usikkerhet er det
snakk om?
• Kognitiv usikkerhet ingen sikker kilde
til kunnskap, hvordan henger problemet
sammen?
• Strategisk usikkerhet – ingen sikker kilde til
løsning Demokratisering av kunnskap
• Institusjonell usikkerhet – ingen håndterer
problemet alene Samstyring og samarbeid

4. Planleggingens funksjon
• Håndtering av usikkerhet:
mellom stabilt & ustabilt, sikkert & usikkert,
kontroll & kaos, orden & uorden,
Hvordan kan planleggingen bidra til å
håndtere dette «usikkerhetslandskapet» på?

5. Hva er planlegging?
• ”Forberedelse til handling” (Kleven 2010).
• ”Planning is intervention with an intention to alter
the existing course of events” (Campbell og
Fainstein 2003:6).

6. Planleggingens hybriditet
Planlegging som regelstyrt aktivitet
Planlegging som markedsdrevet aktivitet
Planlegging som samstyring
Blanding av ulike styringslogikker

7. Utfordring
Balansen mellom planlegging som regelstyrt,
forutsigbar aktivitet på den ene siden, og som
mer spontan markedsinitiert og nettverksbasert
aktivitet på den andre
Plan Prosjekt

8. Hvordan kan dette løses?
• Visjonsskaping
• Skape rom for læring, eksperimentering,
meningsbrytning
• Løsne på ekspertroller
• Konflikter – ressurs eller barriere?

9. Planstrategi
Kommune-
planens
samfunnsdel
Kommune-
planens arealdel
Område-
og detalj-
reguleringer

10. Handler om…
• Å skape en kultur for endring
• Å mobilisere politikerne
• Å klare å gå fra prosjekt til ordinær drift
• Å gi tillit til de som driver utviklingsarbeid
(på alle sider av bordet…)

11. Smakebiter fra konkrete by-case

12. Klimatilpasning i norske byer:
lapping og flikking?
Marte Winsvold,
NIBR

13. Hva gjør norske byer for å
tilpasse seg et endret klima, og
hva skal vi kalle det som skjer?
• Ingenting
• Flikking og litt
mer
• Planlegging!
• Transformative
eksperimenter (?)

14. Transformasjon på norsk
• Hva er transformasjon?
• Stor endring
• Innovativ endring (noe som er nytt)
• … som endrer måten vi lever livene våre på
• Eksperimenter
• Institusjonell eller organisatorisk innovasjon
• Prosedural innovasjon
• Målrettede begrensninger

15. Hva kan få endringer til å skje…
Endringsdrivere:
• Katastrofer/
klimahendelser
• Når det lønner seg
å gjøre noe…
• … eller når det
koster
å la være
• Tvang
• Holdningsendring
• Politisk fokus

16. … og hvorfor skjer de ikke?
Endringsbarrierer
• Institusjonalisering
gir treghet
• Svakt forankret
mainstreaming gir
god samvittighet
og lite handling
• Stiavhengighet

17. Konklusjon – nok endring?
• Norske byer er nokså godt nok forberedt
• Stor latent endringskapasitet
• Stor institusjonell kapasitet
• Ikke sikkert transformasjon må til for å tilpasse seg
et nytt klima – kanskje det holder med lapping og
flikking
• Holde tempo oppe når det gjelder
utslippsreduksjon – her trengs det transformasjon!

18. Klimatilpasning i Russland
Martin Lund-Iversen, NMBU

19. Fokus på vann
• Grunnvannsnivåer
• Elveflom
• Havnivåstigning og stormflo
• Kysterosjon og redusert sjøis

20. St. Petersburg
• Forhold i Finskebukta er forverret –
temperaturøkning
– Redusert is med sterkere skader fra hvordan vann
og vinterstormer nå kan bearbeide kystlinjen
kombinert med høyere flotopper utenfor
barrieren er situasjonen for kystlinjen utenfor nå
svært alvorlig
• Reaksjoner på klimaendringer forverrer
konsekvensene av klimaendringene

23. Erkjennelse av
klimaendringer?
• Den russiske staten har erkjent og har
produsert en klimadoktrine
• St. Petersburg – viser gjennomgående en
moderne forståelse
• Arkhangelsk – gjennomgående avvisning av
at menneskeskapte klimaendringer finner sted
• Uansett: tilpasning til allerede anerkjente
problemer med vann pågår

24. St. Petersburg
• Statlig doktrine legges til grunn for bystrategi
(under utvikling) som gir retningslinjer for
byens arealbruksplan (som kommer)
– Man sitter og venter på signalene ovenfra
• Det betyr ikke at planlegging eller
arealkunnskap følges
– Eksempler på hvordan man henter kunnskap om
elendige grunnforhold etter å ha vedtatt
utbygginger gjennom autoritære prosesser

25. Samstyring, flom og klimatilpasning
i Dar es Salaam og Saint Louis,
Senegal
Trond Vedeld, NIBR

26. Forskningsfokus
• Hvordan er klimatilpasning etablert som policy felt i de to byene –
forstått som flomhåndtering ?
• Hva er drivere og barrierer for en
forankring av klimatilpasning og
omstilling i styringssystemet?
• Multinivå «governance» analyse
• Deltakelse i lokal planlegging
– integrasjon av flomrisiko
• Finner vi samhandling/samarbeid?
• «co-production»
• Observerer vi små skritt
(prosjekter) eller radikal
transformasjon?

27. Co-production
Multinivå
governance
(stat)
Kommunal
styring
Lokal -
samfunn/
bydel
Privat sektor
Klima-
drivere
Politiske
faktorer
Sosio-
tekniske
faktorer

28. Sammenlikning mellom byene
• Relativt like styringssystemer – sentralisert og hierarkisk
og ekstrem finansiell knapphet (100 kr versus 40 000)
– Tidligere hovedsteder; regionale sentra; rike caser
– Men også flere forskjeller
• Stor og liten by
• Kystbyer – utsatt for ulike typer klima- og
flomproblemer
• Begge nylig opplevd flere store flommer – og ulike tiltak
er igangsatt (lokalt, by, sentralt)
• Ulike politiske faktorer
• Ulike sosio-teknologiske og økologiske faktorer

29. Case I:
Dar es Salaam
• Store sosiale utfordringer
• 4 millioner – 4,4 % vekst – ekstrem
• 80 % i uformelle områder; stor mangel på
infrastruktur og tjenester
• Spesielle områder utsatt for flom (20 settlements)
• Flom økende problem – tap av liv i 2012
• Klimaendring: ingen store økninger i nedbør, men
pga. sosiale endringer vil flom bli et økende problem

30. Stor klimasårbarhet, stor by, men
liten tilpasningskapasitet
Flere småelver,
lavtliggende områder,
manglende drenering og
kloakksystemer
Lav kvalitet på hus
Manglende infrastruktur
og tjenester
Manglende
søppelhåndtering blokkerer
drenering

31. Dar es Salaam – små skritt
• Store infrastruktur utfordringer – drenering/kloakk
• Lav politisk prioritet til klimaendring – enkelte små
tiltak
• Sentralisert og kompleks styringsstruktur – 6 nivåer
• Manglende desentralising/institusjonalisering av
klima/flom
• Liten lokal involvering i byplanlegging – stor avstand
• Svakt sivilsamfunn; fattigdom
• Folk må håndtere flom selv – bortsett fra i
nødssituasjoner – lite forebygging (preventive tiltak)

32. Case II: Saint Louis, Senegal
Lavtliggende øyer,
flom og
deltaområder,
våtmarker
Kyst og elvedelta

33. Saint Louis
– relativt sterk lokal
kapasitet
• 200 000 innbyggere – liten skala
• Urbanisering; 2,4 % vekst gir utfordringer
• 30 % i uformelle og uplanlagte områder
• 6–8 spesielt utsatte områder
• Flere nylige flommer fra Senegal floden (før 2003)
og nedbørbaserte flommer

34. Endringer i styringssystemet i
Saint Louis
• Politisk vilje til å ta flom og klima på alvor – ordfører
– Klimaendring: vil gi mer nedbør og flom
• Få styringsnivåer – liten skala på byen
• Desentraliseringsreform i 1995 – nytt byplankontor
• Sterkt lokalt sivilsamfunn inkludert i styringsstruktur –
nasjonal modell for styring og planlegging
• Aktiv lokal deltakelse – lokal kultur for
flomhåndtering
• Tette bånd og tillit (relativ) mellom aktører

35. Noen tiltak i Saint Louis
• Lokalt:
– Lokal befolkning mobiliserer før regntida
– Lokal opplæring (privat organisasjon)
– Lokal kartlegging av flomrisikosoner
– Lokal flomtilpasningsplan
• Bymyndigheter:
– Myndighetene akseptert nytt kloakksystem
– Bygger diker og flomgrøfter rundt byen
– Aktiv flomberedskap – om ikke
tilstrekkelig
– Flom inkludert i strategisk byplan – 2030

36. Transformativt tiltak
som gikk galt
• Flom i 2003 på Senegal floden
• Truet hele byen (etterfulgte storflom i 1999)
• Demninger oppstrøms ikke tilstrekkelige
• Beslutning om å åpne nytt elveutløp – tatt av
guvernør + Presidenten – rask avgjørelse
• Transformativt i relasjon til flom (?), men økologisk
katastrofe

37. Læring fra afrikanske byer
• Ekstreme finansielle problemer ingen absolutt hindring for
små tiltak
• Politiske faktorer og ressurser viktige for større transisjoner
og transformasjon f.eks. governance reform
• Politiske faktorer kan overvinnes – ildsjeler har handlingsrom
• Svake politisk styringssystemer kan gi feiltilpasning eller
ingen tiltak
• Mellomstore byer best i tilpasning? F.eks. 20 000–200 000
– enkel styringsstruktur og tett kopling/tillit mellom aktører
• Samhandling/tillit/dialog sentralt for god transformasjon
(«co-production»)