Vi ser på hvordan n.ettbruk er en utfordring for flere enn vi tror. Myndighetene krever at vi skjerper oss og gir oss derfor den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven med basert på følgende retningslinjer og standarder. Økt tilgjengelighet kan likevel oppnås med enkle grep
Velkommen til Creuna sitt frokostseminar som i dag skal handle om Tilgjengelighet og hvorfor dette er nøkkelen til økt verdi på ditt nettsted.
Stortinget ble kåret til årets statlige nettsted under kvalitetsvurderingen i 2010.
Ditt nettsted: om det er en blogg, et nettsted for en kommuneen e-handelsløsningeller en stor offentlig portalhar potensielt 5 millioner norske brukere
Av disse 5 millioner potensielle brukerne:er det 1,5 million med lese og skrivevansker1,2 Millioner med muskel- og skjelettsykdommer230.000 over 80 år.500.000 dyslektikere130.000 har synshemming. 250.000 menn og kvinner er fargeblinde.600.000 som har hørselshemmingerSom dere skjønner så er dine 5 millioner potensielle brukerne er en veldig sammensatt gruppe.
15.4% av befolkningen i alderen 16-67 har en eller annen form for funksjonshemming. (Disse gruppene er overlappende, altså at personer vil være med i en eller flere av gruppene)
Men allikevel utformer vi nettstedene våre uten å ta hensyn disse brukerne.Hvorfor det?Hvorfor lager vi utilgjengelige løsninger som ekskludere brukere fra våre nettsteder?
Det vi ønsker er jo at alle som besøker nettstedet vårt skal kunne nå og bruke den informasjonen vi har valgt å publisere på en optimal måte.
Det er viktig i denne sammenhengen å skiller mellom tilgang og tilgjengelig.For Tilgang er ikke det samme som tilgjengelig.«med tilgang definererDeltasenteret adgang til eller anledning til å bruke, mens de med tilgjengelig mener brukbar eller brukervennlig»Det er viktig å forstå; At selv om alle kan nå nettsted ditt, så betyr ikke det at nettstedet ditt er tilgjengelig og brukbart for alle.Tilgjengelighet handler om å gi alle mulighet til å delta.
Ofte møter vi som konsulenter innstillingen hos kunder at detå følge universell utformingpå et nettsted er noe man gjør for en eksklusiv liten gruppe av menneskermens flertallet ikke trenger noen som helst tilpasning for å bruke løsningen din. Dette stemmer ikke.
For det er nettopp ved å gjøre nettstedet ditt tilgjengelig at du når ut til alle, ikke omvendt.Så istedenfor å se tilgjengelighet som noe som innskrenker nettstedet ditt så se på det som noe som åpner det opp mot alle.
For tilgjengelighet er i stor grad bra for alle.I en studie som Forrester utførte for Microsoft, konkluderte de med at 60% i aldersgruppen 18-64 år som var i arbeid vil ha nytte av tilgjengelig teknologi. For det er langt flere enn kun de med funksjonshemminger som vil få det bedre med tilgjengelige nettsteder. Mobilbrukere, brukere av gamle eller spesialtilpassede nettlesere, brukere som er slitne eller brukere som er lite vante med internett vil også dra stor nytte av tilgjengelighet på nett.I stor grad så er det generelle brukervennlighetsprinsipper som blir brutt, og disse brudd gjøre nettbruk mer komplisert for vanlige folk og ekstra vanskelig hvis ikke umulig for personer med spesielle behov.
Vi kommer til å snakke om hvordan og hvorfor tilgjengelighet på nett vil kunne gi deg alt dette.
Men hva er menes med tilgjengelighet og universell utforming?Disse to begrepene blir ofte brukt som synonymer, og det er for så vidt greit. Universell utforming er en inkluderende utforming av våre omgivelser som skal kunne brukes av alle. I tillegg er Universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) innført som en rettslig bindende regel, som både pålegger plikter og utløser sanksjoner ved overtredelse. Denne loven skal vi komme tilbake til litt senere.
TORDVi nevnte innledningsvis statistikk over personer i Norge med ulike funksjonshemminger generelt. Vi har klassifisert disse inn i 6 grupper og skal se litt nærmere på disse
Synshemminger.Ca 130.000 i Norge har en eller annen form for synshemming
Blinde og personer med sterkt nedsatt syn er helt avhengige av tekniske hjelpemidler for å bruke nettet. Og tekst er derfor deres viktigste og ofte eneste kilde til informasjon. Når jeg sier tekst så mener jeg at denne gruppen forholder seg til «kildekode» altså html,en og css’en som nettstedet ditt er bygget opp av. De benytter seg av leselister (braile), skjermopplesere og tekstforstørring for å lese informasjon på en nettside. Men dette forutsetter at det finnes korrekt formaterte tekster og at knapper, bilder og annen visuell informasjon har ledetekster og er tilgjengelige for programmene som de bruker.Navigasjon gjøres ikke med mus men med tastatur eller andre hjelpemidler, noe som også setter føringer til hvordan navigasjon er lagt opp på ditt nettsted. (Ca 1000 helt blinde i Norge)
Forstørring av tekst er et hjelpemiddel som veldig mange bruker. Og ikke kun de med sterkt nedsatt syn.WCAG 2.0 krever at tekst på nettsteder skal kunne forstørres med opptil 200%.Kvalitetsvurderingen har gått litt lengre og sagt at dette skal være en funksjon som eksplisitt er tilgjengelig på ditt nettsted.Forstørring av tekst over 200% skal håndteres av ekstern «user agents» skjermforstørringsverktøy. Forstørring av tekst forutsetter at man har korrekt kodet css og html slik at verktøyene kan forstørre nettstedet ditt på en korrekt måte.Jeg har opplevd at brukere har måttet forstørre tekst med både 8, 12 og 20 ganger.Og når nettstedet ditt blir forstørret så mye som 20 ganger, er det ofte helt nye utfordringer som dukker opp. http://www.nordea.no/Privat/400004.html
Jeg nevnte at personer med synshemminger har tekst som sin viktigste kilde til informasjon. Og det er veldig viktig at denne teksten er utformet og presentert på en slik måte at denne kan lese maskinelt. Men det er andre aktører som også krever dette. Og dette er veldig viktige aktører. Google og andre søkemotorer skanner nettstedet ditt på samme måte som en blind bruker.Og innhold som ikke er publisert på en standard og tilgjengelig måte forblir usett ikke bare for de med synshemminger men også av søkemotorene. Så det å følge standarder og følge universell utforming vil øke synligheten din i søkemotorer.
Fargeblinde er en annen stor gruppe av dine brukere. (ca 250.000 i Norge).Norge ligger noe over snittet på verdensbasis når det gjelder andel menn (7%), samt er høyere når det gjelder kvinneandelen (ca 0.4-0.6%).Fargeblinde er for så vidt et noe misvisende ord siden det ikke har noe med blindhet å gjøre, men går på at visse farger oppfattes annerledes.
Det finnes mange typer av fargeblindhet, mens de vanligste er disse 3. rødblinde (protanomali, protanopi, daltonisme) - grønnblinde (deuteranomali, deuteranopi). Ca 6% av alle mennblå (tritanomali, tritanopi) og fullstendig fargeblindeRød-grønn fargeblinde (altså de med en blanding av protanopisk og deuteranopisk) blander ikke kun fargene rød og grønn, utfordringen er at de blander sammen farger som har rød og grønn i seg gjennom hele fargespekteret. Kan dere se hvilke tall som står?
Det er vanskelig å simulere hvordan personer med fargeblindhet ser for oss med korrekt fargesyn, siden vi ikke vil blande sammen fargene og fortsatt greier å skille mellom disse.Luminans kontrast er noe som blir bruker for å avgjøre om f.eks et nettstedet har optimal kontrast. Det er en verdi man kan regne ut og gir en indikator på kontrastforholdet mellom to farger, typisk brukt på bakgrunn og tekstfarge. Tar man ikke høyde for dette, vil f.eks tekst ikke kunne leses, lenker vil bli oversett og så videre. Jeg har en venn som er fargeblind, og ved en tilfeldighet oppdaget jeg at han aldri hadde lagt merke til at en lenke skifter farge etter at den har blitt besøkt. Dette illustrerer et poeng som går på at man ikke kun kan bruke farge for indikere noe viktig men det skal Tord komme tilbake til senere.
Eldre, som er en økende gruppe i samfunnet har mange av de samme utfordringene som gruppene vi har vært innom tidligere. I Norge vil andelen personer i aldersgruppen over 67 år øke fra dagens 13% til 23% i 2040De kan ha nedsatt syn. Spesielt lysintensitet. Man sier at en 80-åring trenger 5 ganger så mye lys som en 20-åring for å se det samme. I tillegg kan de ha:Svekket hørselSvekket motorikkSvekket minne eller konsentrasjon.
Selv om befolkningen generelt sett blir eldre, er ikke dagens eldre så store nettbrukere som man skulle tro.
Sammenlignet med aldersgruppen 16-24 år hvor 99% hadde brukt internett i løpet av de siste 3 måneder, var det kun 28% innen aldersgruppen 65-74 år som hadde gjort det samme. I tillegg er det store kjønnsmessig forskjeller innad i denne gruppen. At disse tallene vil øke over tid tør jeg nesten garantere, Kjenner jeg meg selv rett vil jeg ikke slutte å bruke nett når jeg blir eldre antageligvis tvert imot.Men disse tallene er allikevel en tankevekker når skal utforme nettsteder for dagens brukere, for den eldste generasjonen er ikke like tilstede på nettet nå sammenlignet med den yngre.
Fremmedspråklige som ikke har norsk som morsmål kan ofte ha problemer både med å lese norsk samt ha utfordringer med vårt latinske alfabet. Det er også viktig å tenke på at en del språk ikke leses fra venstre mot høyre som i Norge.Dette har ikke bare betydning for utforming av tekst men også hvordan man hele layouten til et nettsted utformes.
Eksempel fra Flyselskapet Emirates. Her i Engelsk utgave
Her vist på arabisk.Siden er speilet fordi brukerne deres leser fra høyre mot venstre.
Nå skal vi gå over til å snakke om den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Til nå har vi snakket om hvilke utfordringer brukerne dine kan ha når de surfer på nett. Og dette blir ekstra viktig nå.For første gang i Norge finnes det en lov som skal ivareta universell utforming av blant annet nettsteder. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (forkortet DTL)
Og dette angår deg fordi:Nye nettsteder Skal følge universell utforming fra 1. juli 2012Til nå har private vært «skånet» for å måtte forholde seg til å følge universell utforming, men den nye loven vil gjelde både for privat og offentlig virksomhet.Noen vil også ha aktivitets- og rapporteringsplikt
Denne loven er omfattende så vi kommer kun til å fokusere på den delen som omhandler IKT.§9 – omhandler universell utforming. Hva er universell utforming, hvem loven gjelder for og om eventuelle sanksjoner§11 – universell utforming av IKT løsninger.
Lovens formål er å Sikre like muligheter og rettigheter uavhengig av funksjonsevne for alle. I tillegg skal den sikre at det ikke skapes nye barrierer for funksjonshemmede i samfunnet.
Loven gjelder alle samfunnsområder.
Det avgjørende kriteriet for om en organisasjon er omfattet av plikten til universell utforming er om organisasjonens virksomhet retter seg mot allmennhetene. Dette gjelder både for offentlig og privat virksomhet.Dreier det seg om et tilbud som over tid må ta imot en variasjon av brukere som skal benytte tilbudet, blir dette regnet som at virksomheten er rettet mot allmenheten. Og må derfor sikre universell utforming. Det gjelder selv om tilbudet retter seg mot en helt spesifikk gruppe, som f.eks en fritidsklubb for ungdom.
Som dere skjønner vil dette få ganske stor innvirking både for offentlige og private.
Hva menes med alminnelige funksjon?I rundskrivet fra Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet kommer de med følgende eksempel:et transportmiddels alminnelige funksjon forutsetter mulighet til av og påstigning, billettkjøp og informasjon om stoppesteder.Hvordan virksomhetens alminnelige funksjon på nett defineres er noe uklart og er heller ikke eksemplifisert i rundskrivet.Men prinsippet skal kunne overføres til nett. Har du en butikk som selger varer over disk så skal butikklokalet ditt være universelt utformet, mens lageret ikke nødvendigvis trenger å være det.Selger du varene på nett så må nettstedet ditt også være universell utformet slik at alle brukere kan handle varer der, mens det bakenforliggende administrasjonsgrensesnittet ikke nødvendigvis behøver dette.Det er sikkert veldig mange spørsmål her, og det vanskelig for Tord og meg å vite hvordan loven vil bli tolket.Så vi må også i denne sammenhengen vente og se hvordan det blir.
Loven inneholder også en bestemmelse om aktivitets- og rapporteringsplikt. Offentlig myndighet og privat virksomhet med mer enn 50 ansatte skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål.Virksomheter som er pålagt å utarbeide årsberetninger skal redegjøre for planlagte og iverksatt tiltakDe som ikke er pliktige til å levere årsberetning skal rapportere dette i årsbudsjettet.
1.Januar 2009Det har vært forsinkelser i utviklingen av standarder og retningslinjer som har gjort at dette er blitt utsatt. I korrespondanse med Difi har vi fått disse tilbakemeldingene.
Hva som ligger i større tiltak er noe som i følge barne- , likestillings og inkluderingsdepartementet vil måtte vurderes individuelt.
Departementet spesifiserer at det vil foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om universell utforming er en uforholdsmessig byrde for virksomheten.Departementet sier at det ikke er «hensiktsmessig at pliktsubjektet må legge ned sin virksomhet hvis tiltakene blir for dyre». Og det er jo fint. Men det er ikke nok for en bedrift å si at «hvis vi må gjøre nettstedet vårt universelt utformet, så må vi legge ned», det skal kunne dokumenteres.
Loven med unntak av §10 (som går på universell utforming av bygninger, anlegg mv. ) og §11 håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet og likestillings- og diskrimineringsnemnda. §11 som omhandler IKT vil håndheves av Difi – Direktoratet for forvaltning og IKT.Det er også Difi som er ansvarlige for å utarbeide standarder og retningslinjer.SanksjonerBrudd på §11 blir kan gi tvangsmulkt hvis rettinger ikke blir gjort innen en tidsfrist. I tillegg vil det også være mulig for Difi å kreve tilgang til IKT løsningen. Ikke mulighet for erstatning.
Hvilken vei man skal følge kan virke noe vanskelig, men det er det faktis ikke.Hvis dere følger:WcagStandard NorgeOg KvalitetsvurderingenSå skulle dere være sikret.
W3C utvikler protokoller og standarder for teknologien som brukes på nettet. I 1999 startet W3C en undergruppen «the Web accessibility initiativ» forkortet til WAI som jobber med å øke tilgjengeligheten på nett for personer med funksjonshemminger. Dette har resultert i noen rettingslinjer såkalt WCAG guidelines. 1999 kom Wcag 1.0Desember 2008 kom Wcag 2.0
De 4 prinsippene som ligger til grunnUnder disse prinsippene ligger det 12 retningslinjer, som definerer målet for de som skal publiserer tilgjengelig innhold. Selve retningslinjene er ikke testbare men inneholder informasjon om rammeverk og overordnet målsetning slik at man skal forstå suksesskriteriene. Det er 61 testbare suksesskriterier fordelt under de 12 retningslinjene og det er disse man skal benytte seg av. Hver av suksesskriteriene har en 3 nivås intern gradering. A – måAA –børAAA - kan
I Norge så er for nylig de norske oversettelsene av WCAG 2.0 oversendt til W3C for godkjenning. Når disse retningslinjene er godkjente av W3C vil de i følge Difi antageligvis bli retningslinjene som vi skal forholde oss til ved universell utforming.Difi har sagt at man i Norge skal følge AA graderingen til Wcag 2.0 for å oppnå universell utforming. Det er noe usikkerhetsmomenter knyttet til dette, så det beste er å vente og se når alt er på plass. I tillegg jobber standard Norge med å utarbeide 3 standarder knyttet til innføringen av DTL.Jeg har akkurat blitt med i komiteen som skal jobbe med å lage en standard for tilgjengelige nettsteder.
Den årlige kvalitetsvurderingen av kommunale og statlige nettsteder gjennomføres på høsten. Det ble startet i 2001, hvor 529 offentlige nettsteder ble evaluerte. I 2010 var det ca 700. Kriteriesettet er delt i 3. 1 - Tilgjengelig for alle2 – Går på å presentere informasjon og tjenester på en måte som gjør det enkelt å orientere seg og finne den informasjonen man er ute etter. 3 – Går på hvordan man finner informasjon innen offentlig sektor og hvordan denne er tilrettelagt for brukeren. Til sammen er det 70 kriterier som kan gi deg 100% score. Den høyeste gjennomsnittsscoren var Porsgrunn kommune som i 2010 fikk 95%Difi vurderer sitt eget nettsted og det fikk 79% i 2009 og dermed kun 5 stjerner. Så det er ikke så lett å være best i klassen.
Hva vil skje med kvalitetsvurderingen nå når Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trer i kraft?Vi har vært i kontakt med difi og fikk følgende beskjed. (Animasjon)Del 1 av kriteriesettet som omhandler tilgjengelighet vil bli revidert.
Til dere som jobber med offentlige nettsteder er det noen gode tips når det gjelder kvalitetsvurderingen.Jeg har personlig opplevd at Difi har summert feil i for 3 kunder jeg har jobbet med. Alle disse hadde fått summert opp en for lav poengsum. I det ene tilfellet var differansen mellom 79 og 82 poeng, som faktisk utgjør en hel stjerne. Jeg har også opplevd at endringer som har blitt implementert ikke har blitt tatt hensyn til og heller ikke har gitt full uttelling. Noe innhold har blitt vurdert under feil kriteriesett. I tillegg er det noen av kriteriesettene som gir mulighet til å bli ignorerte hvis nettstedet faller utenfor rammene til kriteriesettet. Allikevel har Difi tatt dette med i vurderingen og gitt lavere poengsum. Det er spesielt i del 3 som går på nyttig innhold at det er viktig å følge med.
TORD
TORD
TORD
TORD
TORD
TORD
TORD
Verfisert 11. april 2011
TORD
Hva er lenker her? Mulig å se fordi det ikke er noe annet enn overskrifter som nesten må være lenker. Men de to merket blå er faktisk ikke lenker, men overskrifter?
Denne er verre fordi det er så mange forskjellige elementer.
Denne er verre fordi det er så mange forskjellige elementer.
TORD
Vi sa innledningsvis at tilgjengelighet vil gi deg alt dette.Gir deg flere brukereMed ca 15% av befolkningen mellom 16-67år som lider av en eller annen form for funksjonshemming, sier det seg vel selv at hvis du gjør de grepene som skal til så vil du kunne få flere brukere og brukere som kan gjøre mer på ditt nettsted. Er ikke stygt og kjedelig.Det er en gjengs oppfattelse om at tilgjengelige nettsteder alltid er kjedelige og dølle, men det har jo ingenting med tilgjengelighet å gjøre og er heller knytte til manglende erfaring med å designe tilgjengelige nettsider. Husk at det er ganske få kriterier som direkte er knyttet opp til fargebruk og annet design relatert. Vil gi økt synlighet i søkemotorerKorrekt html vil ikke bare tilfredsstille brukere med verktøy som bruker dette, men vil også gjøre nettstedet ditt mer synlig i søkemotorer. Er god forretningsstrategiEt tilgjengelig nettsted vil kunne øke ditt omdømme. Eller for å si det på en annen måte, et lite tilgjengelig nettsted vi kunne svekke ditt omdømme, med tanke på hvilke signaler det sender ut. Er ikke vanskelig å implementereSå lenge du har en teknisk plattform og kompetanse er det ikke revolusjonerende tekniske utfordringer som vil gi deg et universelt utformet nettsted. Er en lov som må følgesDet har seg også slik at dette faktisk har blitt en lov, som man faktisk må følge. Så hvis nettstedet ditt faller innenfor lovens rammer så er det noe man nå må følge. Framtidsrettede nettstederEn god del av arbeidet med tilgjengelighet gjøres ved å følge standarder og rettingslinjer. Ved gjøre dette vil man også oppnå at nettstedet ditt fungerer på flere systemer/nettleser og at nettstedet vil være enklere å vedlikeholde. Økt return on investmentSummen av alt vi har snakket om nå vil gi dere økt avkastning på de investeringene dere gjør mot mer tilgjengelige nettsteder.
OnnyEikhaug (Victoria Høysæther) fra Norsk designrådhttp://www.norskdesign.no/introduksjon/category8781.html