Mål og strategier i Værnesregionen .

1. Strategiprosess:
Forslag til mål og strategier for samarbeidet i
Værnesregionen
27. august 2009
Vedtatt i:
Tydal kommune 19.11.2009
Selbu kommune 26.10.2009
Meråker kommune 25.01.2010
Stjørdal kommune 29.10.2009
Frosta kommune 17.11.2009
Malvik kommune

2. Innhold: Side:
1.0 Innledning 3
2.0 Muligheter og utfordringer i Værnesregionen 4
3.0 Visjon, verdigrunnlag og overordna mål 7
4.0 Strategi for helse- og omsorg 8
5.0 Strategi for regional utvikling 11
6.0 Strategi for interessepolitikk 13
7.0 Strategi for felles administrative funksjoner 15
8.0 Organisering og oppfølging 17
Vedlegg:
1 – Referansedokumenter
2 – Kjøreregler – forankring
3 – Kommunikasjon
Side 2

3. 1. Innledning
1.1 Bakgrunn Følgende aktiviteter er gjennomført i samlingene:
Høsten 2008 var det 5 år siden avtale om samarbeid i eVæktarstua 21.-22. oktober -08:
Værnesregionen ble undertegnet av ordførerne i Malvik, Evaluering av samarbeidet, holdninger til videre samarbeid og
rammer for strategiprosess
Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Senere har også Frosta
sluttet seg til samarbeidsavtalen. eFonnfjell 13. januar -09:
Utviklingstrekk i regionen, behov for samarbeid og utfordringer
I løpet av de første 5 årene er det utredet og iverksatt spesielt innen helse og omsorg
samarbeid på flere områder der kommunene har sett seg e
Selbusjøen 3. mars -09:
tjent med et samarbeid. drøfting av helse- og omsorgssamarbeid, samt gjennomgang av
andre mulige samarbeids- / strategiområder
I regi av Regionrådet ble det høsten 2008 tatt initiativ til å
gjennomføre en strategiprosess med sikte på å stake ut a
Myraunet gård 8. juni -09:
Strategisk retning og strategivalg
kursen for samarbeidet videre.
Innledere fra politikk, nærings- og samfunnsliv har gitt
verdifulle bidrag i samlingene. Formannskapene har hatt
1.2 Prosessen ”interne” drøftinger mellom samlingene. Eksterne
Strategiprosessen ble igangsatt i oktober 2008. prosessledere i regi av Paveto Essens har ledet arbeidet i
Hovedaktivitetene i prosessen har vært innrettet på prosessen. I vedlegg 1 følger en referanseliste over
forberedelse og gjennomføring av til sammen 4 dokumenter/presentasjoner fra prosessen.
strategisamlinger. Strategiforumet som har møttes er Dette dokumentet er et resultatet av arbeidet i prosessen.
formannskapene i de 6 kommunene. Dokumentet fremmer forslag til kommunene om mål og
strategier for samarbeidet i Værnesregionen framover.
Side 3

4. 2.0 Muligheter og utfordringer i Værnesregionen
2.1 Utfordringene
Kommunene i Værnesregionen utfordres i arbeidet med å
tilrettelegge for bosetting og etablering. Malvik og Stjørdal
vokser mye, men øvrige deler av regionen nyter ikke godt av
denne veksten.
Salten
Konkurransen om å tiltrekke seg folk, bedrifter og
kompetanse er sterk, og kommunene erkjenner at innsatsen i
større grad må skje regionalt om man skal lykkes med dette.
Attraktivitet overfor unge og utdannede mennesker er Trøndelag Værnesregionen
vesentlig, ettersom en stadig større andel av de unge tar
høyere utdanning. Både arbeidsmuligheter og bokvalitetene
må gjenspeile og kommunisere dette.
Bergen
Kommunenes muligheter til å produsere gode tjenester
utfordres bl a av rammebetingelser, innbyggeres behov og Oslo
krav, og ikke minst endringene i disse. Kommunene vil i
økende grad måtte finne samarbeidsløsninger med Stavanger
hverandre for å sikre nødvendig spisskompetanse, kapasitet
og god kvalitet på tjenestetilbudet framover.
Side 4

5. 2.0 Muligheter og utfordringer i Værnesregionen
2.2 Mulighetene
Grunnlaget for tilflytting og etablering av nye Med dette som utgangspunkt ser Værnesregionen det
arbeidsplasser i Værnesregionen er godt. Regionens som viktig at samarbeidsmuligheter knyttes opp mot
fortrinn er mange: følgende hovedområder:
•Et mangfoldig næringsliv og gode arbeidsmuligheter lokalt • Felles interesser:
•Sterke kompetansemiljø i Trøndelag Regionen skal samarbeide om oppgaver der vi har felles
interesser og i fellesskap / ved samlet opptreden kan oppnå et
•Varierte og gode bokvaliteter større resultat for regionen. I det videre er disse områdene
•Gode tjenestetilbud, både kulturelt og velferdsmessig benevnt regional utvikling og interessepolitikk.
•Nærhet til resten av Norge og store deler av Europa
• Bedre tjenester:
Kommunenes muligheter som tilretteleggere for utvikling Samarbeid om tjenesteproduksjon der dette sikrer best kvalitet,
og produsenter av velferdstjenester er gode. effektivitet og kompetanse på kommunenes tjenester til
innbyggerne.
Gjennom samarbeidet i Værnesregionen er det mulig å
skape grobunn for større vekst og nyskaping i regionen.
Samarbeidet gir dessuten grunnlag for å styrke
kommunene som leverandører av velferdstjenester.
Side 5

6. 2.0 Muligheter og utfordringer framover
Spesialiserings- ”Regional partner”-
2.3 Regionalt partnerskap som samarbeidsstrategi alternativet alternativet
Forpliktende
Utfordringene knyttet til en forsterket regional innsats på regional
allianse
nye områder i Værnesregionen er flere. Et sentralt valg er
knyttet til selvstendighet i oppgaveløsningen. Samarbeid
krever ønske om samarbeid og prioritering av dette.
Praktisk / I dag
Videre vil samarbeid kreve en viss forpliktelse overfor pragmatisk
samarbeid
samarbeidspartnerne i Værnesregionen, dvs at Tjenestesenter-
”Sjølbergings”-
kommunene tar regionale hensyn og legger regionale alternativet alternativet
vurderinger til grunn. Gjøre mest mulig Søke felles løsninger /
selv samarbeid
Ulike strategiske retninger er drøftet på ulike
samarbeidsområder og det foreslås at samarbeidet utvikles og regional utvikling er eksempel på. Her vil kommunene
i retning et regionalt partnerskap. Malvik har, med på sikt få større uttelling i kraft av felles prioriteringer.
utgangspunkt i sitt forhold bl a til Trondheim, valgt en annen
posisjon, jf figur. Selv om kommunene deltar i mange samarbeid, har de
selv i stor grad ivaretatt produksjon av tjenester og
”Regional partner” som samarbeidsstrategi blir spesielt oppgave-løsning på viktige områder. En ”regional partner”-
viktig når det gjelder utviklingsoppgaver som krever et strategi vil kreve at kommunene i større grad enn før velger
langsiktig perspektiv, slik som områdene interessepolitikk Værnes-regionen som verktøy og arena for å løse
oppgaver.
Side 6

7. 3.0 Verdigrunnlag, visjon og overordna mål
3.1 Verdigrunnlag for samarbeid i Værnesregionen 3.2 Visjon
Til grunn for samarbeidet i Værnesregionen foreslås Visjonen skal lede oppmerksomheten på det vi ønsker å
følgende verdier: strekke oss mot som region. Som visjon for
Værnesregionen foreslås:
Respekt – med dette erkjenner vi at vi er forskjellige og
” Værnesregionen – regional partner i utviklingen av
har ulike syn, men at vi også har felles interesser og er
velferdstjenester og attraktivitet for innbyggere og
forpliktet til å finne/søke løsninger sammen.
næringsliv ”
Åpenhet – dette innebærer at vi skal være åpen og ærlige
mot hverandre. Videre at vi alltid søker å avklare våre syn så
tidlig som mulig i saker hvor vi samarbeider 3.3 Overordna mål
Engasjement – dette betyr at vi må bidra med kunnskap og De overordna målene peker på det viktigste vi ønsker å
erfaringer, og vi er positive i prosessen for å finne felles
oppnå framover. Det foreslås her at Værnesregionen skal:
løsninger i samarbeidet.
Samarbeidsvilje – vi samarbeider for å utvikle erfaringer, 8.bistå kommunene i arbeidet med å levere bedre kvalitet,
kompetanse og nettverk til beste for den regionale effektivitet og kompetanse på avtalte tjenesteområder.
utviklingen
Utviklingsfokus – vi ser alltid muligheter og går nye veier 9.sikre regionen større andel av verdiskapingen gjennom et
for å finne løsninger aktivt og forpliktende samarbeid om oppgaver hvor vi har
felles interesser (regional utvikling og interessepolitikk).
Verdiene vil være grunnleggende for samhandlingen i det
regionale arbeidet framover.
Side 7

8. 4.0 Strategi for helse og omsorg
4.1 Grunnlaget for helse- og omsorgsstrategien
Om lag 1/3 av kommunenes samlede budsjetter disponeres
til helse og omsorgstjenester, omlag 682 mill i 2007.
Foreløpig er det etablert få samarbeidsløsninger på
sektoren. Betydelige krav til sektoren framover, tydelig
uttrykt i intensjonene med samhandlingsreformen, gjør
samarbeid mellom kommunene helt nødvendig:
Fagkompetanse – å opprettholde gode nok tjenester på områder
med få og krevende diagnoser er vanskelig alene spesielt for de
minste kommunene
Kapasitet – spesielt investeringstunge tjenester i institusjon
Samhandling med spesialisthelsetjenesten - forebygging, alternativ
til og opptrening etter sykehusopphold krever betydelige ressurser å
bygge opp
Tverrfaglighet – ivaretakelse av pasientgruppers behov for flere Kilde:
typer behandling parallelt Analyse av regionen i forbindelse med strategiprosess, 2009
(basert på KOSTRA, SSB, 2008)
Kvalitet – behovstilpassing på tjenestene
Side 8

9. 4.0 Strategi for helse og omsorg
4.2 Mål for helse- og omsorgsinnsatsen i regionen 4.3 Forslag til strategier for helse og omsorg
I stortingsmelding nr 47 (2008-2009) Samhandlings- Forslag til strategier for helse og omsorgssamarbeidet:
reformen presenteres mål og ambisjoner for en reformen i tStyrke kommunehelsetjenesten gjennom samordning
helsesektoren. Den politiske behandlingen av meldingen vil av kommuneoverlegenes arbeid, og styrking av
påvirke rammene og innretningen på innsatsen på dette fastlegeordningen i den enkelte kommune.
området framover. nBygge opp en samordnet kompetanse på kroniske
Med de rammer som så langt er foreslått i reformen lidelser i mestringssenter/-team
fremmes forslag til følgende mål for helse- og iIvareta et godt medisinsk tilbud nærmest mulig
omsorgssamarbeidet i Værnesregionen: hjemsted, før og etter sykehusopphold
Værnesregionen tilrettelegger spesialisthelsetjenester Bygge opp en felles tjeneste på forebyggende arbeid i
og styrker det forebyggende arbeidet for å sikre kommunene
innbyggerne i Værnesregionen helsetjenester av høy lTilrettelegge felles rekrutterings- og opplæringstilbud
kvalitet og bidra til et sunt og helsefremmende
nærmiljø
4.4 Prioriterte oppgaver – vurderinger
Samarbeidet mellom kommunene her vil være tett knyttet til
Samhandlingsreformen. Ovennevnte strategier har sin
forankring i de ambisjoner som reformen bygger på.
Side 9

10. 4.0 Strategi for helse og omsorg
Forslag til videre oppfølging: Øvrige rehabiliteringstjenester i regionen må også
vurderes i denne forbindelse.
Strategiene bearbeides i forbindelse med pilotprosjekt
finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjektet  Behov for nye rehabiliteringsplasser – vurderes i lys av
skal avklare hvordan kommunene skal samhandle og finansiell situasjon, jf finansieringsordning der en
mulige måter å organisere dette på. Følgende områder betydelig andel av budsjettet til spesialisthelsetjenester
behandles bl a i pilotprosjektet: overføres til kommunene.
Styrking og samordning av kommunehelsetjenesten - må
forankres bl a hos kommuneoverlegene. Se på hvordan  Forebyggende arbeid – Kartlegging av behov, og
tjenester og oppfølging kan koordineres. Nye oppgaver for samordning av tilbud bl a gjennom å stimulere idretten
fastlegene krever økt kapasitet, og hvordan dette kan for barn og unge, oppfølging skole/oppvekstsektoren.
gjøres blir sentralt.
Alle kommunene deltar i pilotprosjektet. Kommunene, med
Læring og mestring - Kartlegging av kompetanse og unntak av Malvik og Frosta, har vurdert
eksisterende ressurser, samt å identifisere mulige veier til Værnesregionen som samarbeidsallianse på dette
en god tjeneste på området må belyses nærmere. området. Malvik og Frosta har tatt forbehold om at de
Kompetansemiljøer som Rusbehandling Midt-Norge må må avklare sine interesser for samarbeid i VR
involveres. fortløpende og spesielt når det gjelder helsetjenester
der pasientforløpet er tett knyttet til sykehusbehandling.
Distriktsmedisinsk senter og distriktspsykiatrisk senter -
utvikle eksisterende tilbud for hele regionen.
Side 10

11. 5.0 Strategier for regional utvikling
5.1 Grunnlaget for den regionale 5.2 Mål for det regionale utviklingsarbeidet
utviklingsstrategien
Md utgangspunkt i drøftinger av behov og muligheter fremmes
Værnesregionen fremstår som en attraktiv region. Varierte forslag til følgende mål for det regional utviklingsarbeidet i
bo- og arbeidsforhold, nærheten til gode service- og Værnesregionen:
kulturtilbud, sterke kunnskaps- og utdanningsmiljø og en
sentral lokalisering, er vesentlige faktorer både for Værnesregionen tilfører kommunene nødvendig kraft til å
innbyggere og næringsliv. Det er flere grunner til at være et prioritert valg for lokalisering både for innbyggere
regionen vil være tjent med å stå sammen om innsatsen for og etablerere i regionen
regional utvikling: 5.3 Forslag til strategier
Regionalisering – Å samle innsatsen for regional utvikling i
Følgende strategier foreslås for regional utvikling i
kommunene er et viktig steg for å få større kraft i
Værnesregionen:
utviklingsarbeidet. Dette øker synligheten og muligheten til
å møte konkurranse fra andre regioner. 6.Bedre kommunikasjonene i regionen
Trondheim / Trøndelag – Værnesregionen er en del av 7.Utvikle regionens ressurser gjennom felles
Trondheim, med korte avstander og mye felles kultur og næringspolitikk for økt verdiskaping (mat/landbruk, reiseliv,
servicetilbud. Også i utvikling av Trondheim/ Trøndelag turisme)
vil Værnesregionen ha større kraft samlet enn hver for 8.Styrke regionens posisjon gjennom samordning av
seg, når det handler om å fremme utvikling på østsiden interessene i ”Trondheimsregion”-samarbeidet
av Trondheim og midt i Trøndelag. 9.Utvikle Stjørdal som motor for vekst i Værnesregionen
Side 11

12. 5.0 Strategier for regional utvikling
5.4 Prioriterte oppgaver – vurderinger
Forslag til videre oppfølging:
Bedre kommunikasjoner i regionen handler først og fremst Det utarbeides et handlingsprogram for regional utvikling i
om fremkommeligheten på veg, men også infrastrukturen for Værnesregionen basert på følgende:
tog, fly og i havn kan være aktuelle. Eksempel på prosjekt En felles strategisk næringsplan som avklarer
som har fått en felles forankring i Værnesregion er rv 705. samarbeidsform og samordning av nærigsutviklings-
arbeidet i kommunene.
Utvikling av regionens ressurser og verdiskaping handler
Avklaring av hvordan interessene kan samkjøres inn mot
om å se kommunenes næringsutviklingsarbeid i
sammenheng. Her er det nødvendig med en gjennomgang Trondheimsregionen. Stjørdal koordinerer.
og samordning. Felles satsing på markedsføring av bolyst i regionen.
Gjennomgang av aktuelle infrastrukturprosjekt på
Trondheimsregionen er i dag i ferd med å formalisere sitt samferdselsområdet, med sikte på forankring og felles
samarbeid. Stjørdal og Malvik er med, og Selbu vil avklare prioritering, jf interessepolitikk.
sitt medlemskap ila 2009/-10. At Værnesregionen samler
Det søkes formalisert et Partnerskap med
interessene på vegne av alle kommunene inn i dette
Fylkeskommunene for samarbeid om langsiktig finansiering
samarbeidet blir sentralt for å få den kraft som er ønskelig.
av en utviklingsstrategi og –tiltak i Værnesregionen.
Stjørdal er den største kommunen i Værnesregionen, og har Det forutsettes at ressurser i kommunene på nærings-
en naturlig rolle som drivkraft i samarbeidet. Det er likevel utvikling involveres i arbeidet. Vider organisering avklares i
viktig å understreke at dette skal styrke, og ikke gå på ifbm en evt partnerskapsavtale.
bekostning av utvikling i de andre kommunesentrene.
Side 12

13. 6.0 Strategier for interessepolitikken
6.1 Grunnlaget for interessepolitisk strategi 6.2 Mål for det interessepolitiske arbeidet
Interessepolitiske saker forstås i denne sammenheng som Det foreslås følgende mål for det interessepolitiske
oppgaver, politikk eller strategier som kommunene i arbeidet i Værnesregionen:
utgangspunktet ikke har innflytelse på. Det er flere områder
Værnesregionen står samlet i saker der det er
som er aktuelle alt fra påvirkning av statlige myndigheter
mulighet for å tilføre regionen vekst, arbeidsplasser
generelt, til oppfølging av enkeltsaker /-prosesser spesielt.
eller muligheter for dette på lengre sikt.
Grunnlaget for samarbeid i denne sammenheng er som i
regional utvikling også at kommunene har felles interesser
6.3 Strategier for interessepolitisk arbeid
og ser nytte av å jobbe sammen. Eksempel på områder er:
 Statlig natur- og miljøforvaltning – med de betydelige Forslag til strategier for interessepolitikk i
naturområder som finnes i regionen, både fjell og fjord, er det Værnesregionen:
flere potensielle interessepolitiske saker her.
7.Samordning av interesser ifbm større
 Lokaliseringssaker – felles opplegg ifbm vurdering av lokalisering
forvaltningssaker innen samferdsel, natur- og
av statlige arbeidsplasser
miljøforvaltning.
 Rammebetingelser – felles innspill på rammebetingelser der
fellesinteressene er klare. 8.Samordning og offensiv tilnærming i
Å sikre håndtering av aktuelle saker, spesielt at det finnes lokaliseringssaker der Værnesregionen har mulige
nok ressurser til å ivareta dette arbeidet på en god måte er fortrinn.
trolig den største utfordringen. Felles innsats gir mer effektiv 9.Felles påvirkning og innsats i saker der det er enighet
bruk av ressursene og øker sannsynligheten for å nå fram. om dette.
Side 13

14. 6.0 Strategier for interessepolitikken
6.4 Prioriterte oppgaver – vurderinger
Innsatsen på dette området vil handle om å koordinere og Forslag til videre oppfølging:
prioritere fellesinteressene, sortere ut evt. interessekonflikter I videre arbeid med interesse-politisk strategi foreslås
og etablere prosedyrer for hvordan enkeltsaker skal følges følgende:
opp. Kartlegging av ressurser i kommunene med kompetanse
Samferdselsspørsmål, jf regional utvikling er et sentralt på relevante fag- og saksområder
område også i interessepolitikken. Følgende saker er Etablering av nettverk mellom kommunene for oppfølging
vurdert som aktuelle for felles påvirkning i tiden framover: av felles saker
Bane – elektrifisering Etablere arbeidsform og oppfølgingsprosess som er egnet
Havn – Ny regional havneterminal/knutepunktshavn i fht håndtering av enkeltsaker (f.eks. godkjenning av
eksterne utspill/kommunikasjon, behov for hasteprosedyre,
Veg – 705 og E14
mm)
Andre sentrale interessepolitiske saker i tiden framover er bl Sekretariatet koordinerer på overordnet nivå
a følgende: Innsatsen på dette området må ses i sammenheng med
Politikk og forvaltning av natur- og miljø – klima og regional utviklingsstrategi.
energispørsmål, rovdyrforvaltning, motorferdsel, etc
Politikk og forvaltning av klima og energi – kraftsituasjonen
i regionen
Ny Plan og bygningslov
Side 14

15. 7.0 Strategi for felles administrative tjenester
7.1 Grunnlaget for en strategi for felles admi- 7.2 Mål for felles administrativ tjenesteproduksjon
nistrative tjenester Det foreslås følgende mål for felles administrativ
Værnesregionen har opparbeidet erfaring i samarbeid om tjenesteproduksjon i Værnesregionen:
felles administrative tjenester der det har vist seg Værnesregionen er tjenestesenter og leverer effektive og
formålstjenlig. Samarbeid på dette området har sitt robuste tjenester til kommunene på områder der det ligger
grunnlag i følgende utfordringer: til rette for felles tjenesteproduksjon. Værnesregionen er
Sårbarhet – Når grunnlaget for tjenesteproduksjon er under kritisk også arena for felles utviklingsarbeid.
grense, og/eller at behovet for tjenesten er kritisk.
Tilgang på spisskompetanse – På fagområder som er for
små /”smale” til at den enkelte har mulighet til å ha egne ressurser. 7.3 Strategier for felles administrativ tjenesteproduksjon
Driftseffektivitet / investeringsevne – Felles ”stordrift” og felles Det foreslås følgende strategier for felles administrativ
investeringer, gjør det mulig for den enkelte å drive med lavere tjenesteproduksjon:
kostnader. 7.Værnesregionen tilrettelegger felles IKT-infrastruktur
Attraktive arbeidsplasser / rekruttering – Bedre grunnlaget for som grunnlag for en framtidsrettet og effektiv
rekruttering av fagfolk ved at en kan tilby et større fagmiljø. tjenesteproduksjon i kommunene
Evaluering viser at felles tjenesteproduksjon er fornuftig, 8.Værnesregionen utfører regnskaps-, lønns-, skatt- og
men at det også er krevende organisatorisk når det gjelder innfordringstjenester som er effektive og robuste tjenester
omstilling. Det er vesentlig å følge opp fellestjenestene etter med høy kvalitet
at de er etablert.
9.Værnesregionen bistår med innkjøpsfaglig kompetanse
til kommunene.
Side 15

16. 7.0 Strategi for felles administrative tjenester
l Værnesregionen tilrettelegger fellesfunksjoner der Forslag for videre oppfølging:
det er grunnlag for dette, f eks innen arealplan- Styringsstrukturen for felles administrative tjenester
legging, kart- og oppmålingsarbeid i kommunene. nedfelles, basert på de styringsdokumenter og
g Værnesregionen tilrettelegger for kompetanse- oppfølgingsprosesser som er etablert i dag.
utvikling og opplæring på utvalgte områder Behov for å tydeliggjøre resultatmål og måleparametre for
utvikling av kvalitet og effektivitet vurderes nærmere på
7.4. Prioriterte oppgaver – vurderinger ulike tjenester.
 Det er vesentlig at det gjøres et godt arbeid for å utvikle
felles tjenester i tråd med intensjonene. Forarbeidet med
god planlegging og gevinstanalyse er vesentlig for å få
oversikt over hvor stort potensialet er. Videre må det
følges opp at gevinster realiseres i de ulike
fellestjenestene.
 Det er etablert samarbeidsavtaler og årlige
plan-/budsjettdokumenter som styrer
tjenesteproduksjonen på aktuelle områder. Oppfølging
må også fokusere på å følge resultatoppnåelse og
kvalitet på tjenestene nøye. Sammenligning med andre
(evaluering) gir gode indikasjoner på hvordan man
utvikler tjenestene.
Side 16

17. 8.0 Organisering og oppfølging
8.1 Situasjon og utfordringer
• Politisk styring på
Med de nye strategier som foreslås, er det behov for en tjenester / oppgaver?
ressursforsterkning i Værnesregionen. Forsterkninger • Lokaldemokrati?
trengs i oppfølgingsarbeidet når strategiene skal iverksettes
både mht kapasitet til å utføre og kompetanse til å
K-styre K-styre K-styre
gjennomføre gode prosesser på utvalgte områder. Regionråd • Hvem styrer
kostnader /budsjett
Det er flere måter å tilføre ressurser i arbeidet. Det er • Kapasitet og Rådm./ Rådm./ Rådm./
likevel flere problemstillinger knyttet til en videre kompetanse ? adm adm adm
oppbygging av det regionale samarbeidet som må Arbeidsutvalg
hensyntas.
Figuren illustrerer dagens organisering av IKT
Sekretariat
Værnesregionen. I figuren er forsøkt illustrert (rød-stiplet
Lønn og
tekstboks) hvilke problemstillinger knyttet til regnskap
tjenesteproduksjon og styring av aktivitet som kommunene
Barnevern
stilles overfor mht en økt interkommunal oppgaveløsning. • Hvor stor kapasitet?
• Hvilke oppgaver skal Skatt
Hvor kapasitet bygges opp, hvordan den styres
prioriteres?
administrativt og politisk, samt hvilke beslutningsprosesser ……
man følger vil avgjøre hvor velfungerende samarbeidet blir.
Side 17

18. 8.0 Organisering og oppfølging
8.2 Oppbygging av kapasitet  8.3 Ivaretakelse av politisk styring på det
interkommunale samarbeidet
For å styrke kapasiteten foreslås at det etableres nettverk
med ressurser fra den enkelte kommune som er dedikert til Den politiske styringen av samarbeidet og de ulike
samarbeidsprosesser. Hvor store ressurser som kreves må strategiene må ivaretas. Med et økende aktivitetsnivå i
vurderes nærmere på det enkelte område, jf helse og Værnesregionen vil det bli avgjørende at de politiske
omsorg der det antas være behov for mye ressurser pga prosessene i den enkelte kommune er koordinert med
samhandlingsreformen. Nettverksansvar pr strategiområde. Regionrådets arbeid.
Det vil være et behov for ressurser til å koordinere Det foreslås at Regionrådet, i lys av de strategier som
aktiviteter uavhengig av den enkelte kommune. Spesielt foreslås, på nytt vurderer form og frekvens på sitt arbeid.
innenfor områdene regional utvikling og interessepolitikk. Behovet for flere møter, informasjonsbehov i det enkelte
Sekretariatet bør styrkes på dette området. formannskap/kommunestyre og innføring av felles
dialogmøter* med formannskapene er aktuelle tiltak som
Sekretariat må vurderes for å opprettholde den politiske innflytelsen
Frosta Nett- på samarbeidet framover.
ansv
Malvik
Nett-
Meråker
ansv
Nett Nett-
Selbu
- ansv
Stjørdal ans
v
* årlig strategigjennomgang med fokus på oppnådde resultater,
Tydal erfaringsutveksling og drøfting av nye samarbeidstiltak.
Nettverk Interesse- Nettverk for
Helse nett for reg.utv. politisk nett felles tjenester
Side 18

19. 8.0 Organisering og oppfølging
8.4 Kjøreregler for videre samarbeid
Vedtektene nedfeller de grunnleggende prosessene for 1. Strategi og forankring – forslag til kjøreregler drøftet i
samhandling i Værnesregionen. Forslag til strategi for forberedelse til siste strategisamling foreslås
videre samarbeid medfører ikke behov for vedtektsendring. videreutviklet, jf vedlegg 2.
Erfaringene med samarbeidet så langt tilsier at det likevel 2. Utredning og kvalifisering – PLP som har vært lagt til
er behov for å nedfelle noen felles kjøreregler for hvordan grunn som standard prosjektgjennomføringsmetodikk i
samhandling mellom kommunene skjer på det operative Værnesregionen, foreslås formalisert basert på beskriver
planet. Dette for å sikre nødvendig forankring, involvering av roller i arbeidet, organisering og ansvar når det gjelder
og effektivt bruk av ressurser i samarbeidet. utredning av samarbeid.
Kjøreregler foreslås relatert til de ulike fasene i I plan for kommunikasjon og prosjektledelse utarbeidet ifbm
samarbeidet: strategiprosess er nedfelt kjøreregler for kommunikasjon i
VR. I vedlegg 3 er stegene i kommunikasjonsprosessen
vist. Det anbefales at denne følges opp, i takt med videre
Strategi og forankring Utredning og kvalifisering Gjennomføring utvikling av samarbeidet i Værnesregionen.
For- For- Hoved-
Forslag Drift
studie prosjekt prosjekt
Side 19

20. Vedlegg 1: Referansedokumenter
Arve Løberg: ”Regionalt samarbeid”, 13. januar 2009.
Bjarne Håkon Hanssen: ”Om samhandlingsreformen – intervju ifbm strategiprosess”, opptak gjort november 2008
Daniel Haga: ”Samhandlingsreformen”, 3. mars 2009
Helge Mjøen, HM Kompetansepartner: ” Evaluering av samarbeidsprosesser i Værnesregionen – erfaringer og forbedringsområder”,
oktober 2009
Jan Algar Selin, Stjørdal idrettsråd: ”Idrettssamarbeid”, 3. mars 2009
Paveto Essens/PL: ”Strategiprosess i Værnesregionen – strategisamling I, Væktarstua/Tydal” oktober 2008
Paveto Essens/PL: ”Plan for kommunikasjon og prosjektledelse”, november 2008
Paveto Essens/PL: ”Strategiprosess for Værnesregionen – strategisamling II, Fonnfjell Meråker” januar 2009
Paveto Essens/PL: ” Strategiprosess for Værnesregionen – strategisamling III,, Selbusjøen hotell” mars 2009
Paveto Essens/PL: ”Analyse av Værnesregionen ifbm strategiprosess 2008/2009”, januar 2009
Værnesregionen: Vedtekter for samarbeidet
Værnesregionen: Pressemelding 1: 5 år med samarbeid i Værnesregionen
Værnesregionen: Pressemelding 2: En region i vekst
Værnesregionen: Pressemelding 3: Værnesregionen vil bli helsepilot i den nye samhandlingsreformen
Værnesregionen: Pressemelding 4: Værnesregionen løfter sammen
Side 20

21. Vedlegg 2: Kjøreregler for forankring
”Kjøreregler” for forankring:
•Forslag til samarbeid fremsettes av rådmann der det gjelder administrative samarbeidsprosjekt,
mens tjenestesamarbeid og andre samarbeidsprosjekter fremmes av formannskap/kommunestyre i
Forslag den enkelte kommune og /eller direkte til regionrådet.
•Forslag fremmes alltid gjennom AU og Regionrådet.
•Følgende skal orienteres / konsulteres i forbindelse med behandling av forslag:
• Kommunestyre/formannskap ……..
• Fagmiljø …….
• Ansattes representanter ……..
For- •Igangsetting av forstudie påbegynnes når alle relevante interessenter er orientert (fagmiljø, ansatte,
studie politikere, brukere)
•I den grad det er åpenbart før utredningen at samarbeid er lite aktuelt, er det en god regel å
informere om dette så tidlig som mulig (begrunne)
• Forstudie gjennomføres alltid dersom det er uavklart om noen, evt hvor mange som evt vil delta i et
samarbeid
•En forstudie skal klargjør hver enkelt kommune sin interesse for samarbeid
•Med mindre spesielle grunner tilsier det, bør interessen for å delta i samarbeidet være avklart i løpet
av/ på bakgrunn av forstudien.
•Avvisning av samarbeid tas opp internt, og involvering formannskap og kommunestyre i den grad
dette anses nødvendig.
Side 21

22. Vedlegg 3: Stegene i kommunikasjonsarbeidet
Kommunikasjonstrappa kan brukes i utarbeidelse av hele kommunikasjonsstrategier, og i
planlegging av enkeltsaker. Den skal sikre at kommunikasjonsarbeidet
er gjennomtenkt og konsentrert om de viktigste tingene.
Handling
Trinn 4
Innhold
•HVORDAN?
Plan – Policy – Budskap
Trinn 3
Kanal – Arbeidsform
Målretting •HVA?
Kommunikasjonsmål
Trinn 2 Hva vet målgruppene?
Hva burde de vite?
Bevissthet •HVEM?
Trinn 1 Interessenter
Målgrupper
•HVORFOR?
Utfordringer
Overordnede mål
Side 22