1. Havna som logistikknutepunkt Maritimt Forum Nord Sjøtransporten i intermodal sammenheng i Nord-Norge Narvik, 10. juni 2010 Bedriftsrådgiver Geir Berg

2. Transportarbeidet innenlands 1970-2008 (tonnkm) Kilde: TØI (eks. Kontinentalsokkelen og luftfart – sjøtransport inkl. riksferger). 1970 1995 2008 Transportarbeidet er doblet i perioden 1995-2009. Sjøtransporten har hatt en flat utvikling siden 2006, mens bil og bane har hatt tosifret vekst.

5. Transportmiddelfordelingen i Norge 40% er sjøtransport av bulklaster Trender: Bulktransport sjø Stykkgods sjø Jernbane Lastebil 5 % stykkgods på kjøl 10 % jernbane (dagligvarer) 24 %av transportarbeidet (95 % med lastebil) 21 % lastebil Dagligvarer Byggevarer Industrivarer (som til forsyningsbaser) Inntil 300 km (24 %) Over 300 km (76 %) Kilde: Logistikkmodellen, innenriks transportarbeid (tonnkm), eks. olje og gass.

6. Nøkkeltall i NTP 2010-2019 Den samfunnsøkonomiske nytteverdien ved utbygging av stamveinettet frem til 2019 er negativ med 28 mia. kroner (inkl. kostnader for støy, utslipp, veislitasje etc.), men samfunnet ”tjener” 8 mia. kroner på færre trafikkulykker. Det sentrale politiske spørsmålet er hvorfor skattebetalerne skal bruke 100 mia kroner på tiltak som har negativ samfunnsnytte, i stedet for at brukerne selv betaler mer av regningen. NTP har ikke ett ord om målkonflikter mellom transportmidlene eller transportkorridorene.

7. Import til Norge (tonn) Kilde: Statistisk sentralbyrå, utenrikshandelen. Stykkgods til Osloregionen: Stykkgods til Norge: I gjennomsnitt er veksten i biltransporten 2-3 % høyere per år enn for sjøtransporten. Raskest vokser transporten på bane, men fra et beskjedent nivå. * For jernbane er all transport til Norge inkludert.

9. Utfordring nr. 2:Endringene i varestrømmene krever kraftige grep Industriproduktene eksporteres med bulkskip langs Vestlandet og Sørlandet. Importen av dagligvarer og engrosvarer av forskjellig slag (som maskiner) transporteres til Osloregionen for videre distribusjon. Ferske produkter transporteres med lastebil (og litt tog), inkl. sjømat til Europa. Handelen med Kina kommer sjøveien. Handelen med de nye EU-landene kommer på gummihjul gjennom Sverige.

10. Tiltak for økt sjøtransport av stykkgods K O N K U R R A N S E K R A V E N E Mer gods i terminalens omland Leveringstiden Statligerammebetingelser i favør av sjøtransport Kostnadene Forsyningskjedene tilrette-leggesfor sjøtransport Rutetilbudet Rederiene får utnytte sine komparative fortrinn.

11. Konkurransekravene med landbasert transport Konkurransedyktig transporttid Transportkostnaden (dør-til-dør) Tilfredsstillende rutetilbud (fleksibilitet) ”Skaper konkurranse- fortrinn.” Krever betydelig transport- volum (internasjonale konkurrenter). Enkel å handle med Merverdi ut over transport Fokus på miljø Pålitelige leveranser (som de andre) Kontinuerlige forbedringsprosjekter ”Kjekt å ha,” men ikke avgjørende.

12. Konsolidering av volumer må til… Sitater fra intervjuene: ” Med levering to dager per uke til distribusjonssenteret i Bergen har vi ikke nok varer til fylle en container alene. Leveransene til Bergen går derfor først til Oslo for samlasting.” ”Levering to ganger per uke med sjøtransport er for lite, fordi vi har skjemt bort kunden med daglige leveranser med lastebil.” ” Vi har nok volum til å få 300 tonn på båt per uke, men vi kjøper fritt levert fra halvparten av leverandørene. Deres transporter har vi verken kontroll over, eller innsyn i.” ” For oss er det ikke aktuelt å samarbeide med andre, selv om det sikkert ville gitt et godt grunnlag for sjøtransport i stedet for bil. Det fungerer bra som det gjør, og et samarbeid kan styrke konkurrentene.”

13. Utvikling av godsknutepunktene Godsvolum Næringsklynge for logistikk og transport (og andre tjenester) Logistikk- senter (re) Distribusjons- senter (re) Trafikk- terminal Arbeidsplasser, verdiskapning Konklusjon: For lite statlig fokus på knutepunktsutvikling, og for mye sektorisering. Godstransport settes ikke i en større helhet, der både miljø, arealbruk, verdiskapning og regional konkurransekraft inngår (og kanskje er vi for sent ute i de største byene).

15. Gode kommunikasjoner for alle transportmidler.

17. Stort godsnedslagsfelt innen sitt primærområde.

22. Illustrasjon – fra presentasjon til havnedirektøren i Drammen.

23. Gode råd og praktiske eksempler er velkomne! Geir Berg SITMA as E-post: gb@sitma.no Tlf mobil: 97194747.