Analysebyrået Civitas sin presentasjon på Norsk Forms arrangement "Oslo vokser 7: Sykkelbyen" torsdag 30. mai.

1. Foto: Mikael Colville-Andersen©
Suksesskriterier for økt sykkelandel

2. Utarbeidet for
Samferdselsdepartementet i 2012
 Klimaeffekt av økt sykling og gåing,
metodeutvikling, beregningsmodell
Utført: Civitas og Numerika
 Suksesskriterier for økt sykkelandel
Utført: Civitas og Copenhagenize Consulting

3. Metode
Mål: Høy sykkelandel
Undersøkelse av 15 byer
- Intervjuer og dokument-gjennomgang
- Definerte spørsmål - fysiske karaktertrekk, sykkelsatsing
- Copenhagenize-indeks
Sammenstilling og sammenlikning av byene
Oppsummering av erfaringer fra intervjuer
Tillegg - andre eksempler: Suksess med bysykkelordning

4. De 15 undersøkte byene
Sykkelandel %
København 36
Aarhus 20
Odense 25
Esbjerg 16
Roskilde 16
Uppsala 27
Västerås 33
Linköping 30
Lund 43
Umeå 22
Trondheim 7
Kristiansand 8
Sandefjord 9
Lillestrøm 6
Kongsberg 10

5. Sammenlikning: Stedlige forhold
Bystørrelse: Ingen direkte sammenheng for sykkelandel
Klima og terreng: Høyest sykkelandel der det er flatt og
mildt, men også høy sykkelandel der det er kaldt og
brattere (eks. Umeå)
Norske byer: Høyest sykkelandel i Kongsberg
- er minst og har ikke optimalt klima
Altså: Kan få høyere sykkelandel alle steder,
- avhengig av tilrettelegging og satsing

6. Suksesskriterium:
Sammenhengende og godt utbygget
sykkelnett med høy kvalitet i detaljene
Finmasket, god dekning av byen/målpunkter
Raskt, enkelt, trygt, komfortabelt, trafikksikkert
Beskyttet mot biltrafikk / biltrafikk tar nok hensyn
Byene: Forskjellige løsninger og detaljer
Norske byene: Mye av hovednettet er etablert,
men brudd og manglende lenker

7. De danske og
svenske byene har
høyere skår på
infrastruktur
enn de norske
Sandefjord, Trondheim,
København, Lund
Sammenlikning:
Infrastruktur for
sykkel

8. Danmark: Detaljer og systemskifter
Foto: Mikael Colville-Andersen©Foto: Mikael Colville-Andersen©

9. Norge: Detaljering og systemskifter

10. Hvordan er det i Oslo?
Gatebruksplan Sykkelstrategi

11. Kirkegata Stortorget
Torggata Youngstorget

12. Jernbanetorget
Rådhusgata
Grensen

13. Suksesskriterium:
Høy kvalitet på vedlikehold og drift av
sykkelnettet, sommer og vinter
Byer med høyest sykkelandel har god drift
Unngå standardsprang
Gjøre kontinuerlige forbedringer i system og detaljer

14. København. Foto: Mikael Colville-Andersen©
Får vi til dette i Oslo?

15. Suksesskriterium:
Aktiv sykkelkultur og sosial aksept
Vanlig og sosialt akseptert å sykle i dagliglivet,
Folk flest må kunne assosiere seg med sykling
Kritisk masse”
- styrker sykkelkultur
- bilister tar mer hensyn
Kultur dannes over tid
- kombinasjon av PR og kampanjer,
- fysiske og økonomiske virkemidler
- kontinuerlig satsing over tid

16. Suksesskriterium:
God samhandling mellom biltrafikken
og syklister
Redusert fart for bilene
- gjør samhandlingen lettere
- påvirker hvordan infrastrukturen for syklende fungerer
Restriktive tiltak for biltrafikk mest vanlig i de norske
byene, kan gi økt sykkelandel (eks Tønsberg)

17. Vanskelig å tolke resultatene (sammenlikning mellom byene)
Antar: støtter opp under høy sykkelandel
- bruksmessige sider
- positive signaler til syklistene
Suksesskriterium:
Sykkelfasiliteter (parkering, osv)

18. Barcelona Dublin Budapest Sevilla Paris
Sykkel-
andel
2006 <0.5% <0.5% <1% <1% <0.5%
2012 4% 3,5% 4% 7% 3%
Sykkelnett
2006 0 km 0 km 0 km 12 km 0 km
2012 >120 km >150 km 170 km >120 km 696 km
Bysykkel-
ordning
abonnenter >200.000 >40.000
sykler 3000 600 2500 20.000
Kampanjer aktiv bruk, positiv vinkling. Fokus på vanlige borgere.
Hvordan få rask økning i sykkelandel:
Bysykler + sykkelnett + kampanjer
Foto: Mikael Colville-Andersen©

19. Vi har en god bysykkelordning,
trenger mer sykkelnett og kampanjer

20. Summen av mange forskjeller
Sammenlikning Norge-Danmark
Norge Danmark
Hvem fokuseres det på Tilrettelegging for ulike grupper;
transportsyklist, skolevei
”Alle skal sykle”
Kultur Subkultur: Sykling i treningstøy,
Liten ”mainstream" kultur
Sykling i vanlige klær.
Mange er del av sykkelkulturen.
Samspill i trafikken Transportsyklistene dominerer,
mange bilister irriterer seg
Bilister tar hensyn til syklister,
de fleste er syklister selv.
Bilistene er obs fordi syklistene
er mange.
Infrastruktur Syklist er kjørende, ”de fleste har
sertifikat”
Alle skal føle seg trygg
”kvinner og barn
dimensjonerende”
Trafikkregler Avhengig av hvor man er i trafikken Egne regler, biler vikeplikt
Sykkel som transportmiddel Færre syklister, ”treningstransport” Mange syklister, viktig
transportform i byen
Politisk engasjement Ambisjoner, men et godt stykke å
gå… Behov for handling.
Syklister er stor del av velgerne,
stor grunn til å satse på sykling

21. Suksesskriterier sykkelbysatsing
Langsiktig sykkelsatsing (inkl økonomi), høy kompetanse
Fokus på hverdagssyklister og tilrettelegging for alle grupper
av befolkningen, spesielt barn, ungdom og kvinner
Samlet innsats på flere felt, bredt spekter av virkemidler
Kampanjer og informasjonstiltak - positiv vinkling
Sykkelsatsing i sammenheng med andre politikkområder

22. Suksess sykkelbysatsing i Norge
Kongsberg, Lillestrøm:
Vellykket satsing initiert av
Statens vegvesen
Trondheim og Kristiansand:
Har hatt sykkelsatsing over
lang tid (ca 20 år)
Lillestrøm: Kommunal
satsing har gitt resultater
By
Sykkelandel
2009, %
Sykkelandel
2005, %
endring
Trondheim 7 6 +1
Kristiansand 8 8 0
Sandefjord 9 4 +5
Lillestrøm 6 4 +2
Kongsberg 10 3 +7

23. Takk for meg!
ellen.haug@civitas.no
Rapporten:
http://www.regjeringen.no/upload/SD/Vedlegg/sy
kling_rapport_130222_civitas.pdf#search=civitas