1. KJØPESENTER OG
SENTRUMSUTVIKLING
Sentrumskonferansen 2012
Trondheim
Morten Ragnøy Ednes /Morten@norskform.no
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
1

2. Norsk Form – Stiftelsen for design og arkitektur i Norge
* Norsk Form er en formidlings-
og prosjektbasert organisasjon
som jobber i feltene arkitektur,
design og byutvikling.
* Privat stiftelse opprettet av
Kulturdepartementet i 1992.
* Finansiert gjennom offentlig
støtte og prosjektmidler fra
offentlige og andre instanser.
* Tverrfaglig stab av 27 ansatte.
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
2

3. Stiftelsen Norsk Form skal:
* i et bredt samfunnsmessig
perspektiv øke forståelsen
for arkitektur og design.
* arbeide for kvalitet og
nytenkning i utviklingen av
omgivelser og produkter.
* arbeide for å styrke faglig
og tverrfaglig samarbeid,
formidle kunnskap og gi
råd overfor publikum, fagfolk,
myndigheter, næringsliv og
utdanningsinstitusjoner.
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
3

4. Bylab, kompetansesenter for by- og stedsutvikling.
* Bylab skal arbeide for et
inkluderende lokalmiljø, ved å
styrke kommunenes kunnskap og
bevissthet om by-,stedsutvikling og
hverdagsarkitektur.
* Bylab skal bruke erfaringsbasert
kunnskap om omgivelser, som
grunnlag for å bidra til økt
kompetanse i offentlig og privat
planlegging.
* Bylab skal utvikles som
kompetansesenter for by- og
stedsutvikling med vekt på
forholdet mellom fysisk form og
sosialt miljø.
Giambattista Nollis kart 1784
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
4

5. Noen påstander om varehandel og byutvikling
✼ Handel har en fysisk dimensjon og et innhold.
✼ Handel har formet verden og verdens kulturer mer enn noe annet. Denne
tendensen blir bare sterkere.
✼ Vareomsetning er sterkt tilknyttet perspektiver som globalisering,
kulturutveksling, migrasjon, bærekraft, osv.
✼ Detaljvarehandel har alltid vært tilknyttet byene og således alltid vært en
vesentlig del av bykulturen og byutviklingen.
✼ Detaljvarehandelen speiles av samfunnsutviklingen generelt, vice versa.
✼ Detaljvarehandelen omfattes av hverdagsarkitektur. Det fysiske rom vi
beveger oss i hver dag.
✼ Detaljvarehandelen påvirker i vesentlig grad våre hverdagslige omgivelser og
hvordan vi innretter våre liv, vice versa.
✼ Det og der vi handler sier mye om hvem vi er, ønsker å være og er tett på
vårt mest intime og påvirker således omgivelsene ved sosial kommunikasjon.
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
5

6. Det hele henger sammen. Det har det alltid
gjort
✼ Marcus Aurelius Antoninus
Augustus (keiser år 218 – 222)
✼ I ettertiden kjent som
Elagabalus - merket i historien
over alle andre grunnet sitt
unevnelige vemmelige liv.
✼ I sin samtid mest legendarisk
for å bære kinesisk silke fra
ytterst til innerst.
✼ Dette skapte mote i
overklassen og økte
silkehandelen med Kina.
✼ Romerne visste om kinesisk
silke, men ikke hvor Kina var. Lawrence
Alma-­‐Tadema:
The
Roses
of
Heliogabalus.
1888.
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
6

7. Historisk oversikt
Kaupang, Skiringssal, Tjølling, Vestfold
27.09.2012 Bylab
7
www.norskform.no

8. Antikken
✼ I Hellas foregikk handelen på
agoraen, en offentlig plass
omkranset av de viktigste
offentlige bygg i bystaten.
✼ Ved forumene, i Roma, ble
det lagt vekt på flerfunksjon.
De viktigste offentlige,
religiøse bygningene, samt
boliger dannet rammen rundt
handel og møteplasser.
Forum Trajani, Roma
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
8

9. Middelalderen
✼ Butikkene var en del av bygninger
med flere funksjoner. De ble for
eksempel lagt i første etasje i
rådhus.
✼ Senere ble de lagt i første etasje i
egne markedshaller, der laugene
holdt til i andre etasje.
✼ Handelen foregikk også i
hovedgatene og på de viktigste
plassene.
✼ Handel tilknyttet festivaler,
markedsdager og markedsplasser,
også med andre innslag,
underholdning, osv.
✼ Flere norske byen heter Kaupang
Markedsplassen ”Ringen” i Breslau
(er) – kjøpsted.
9
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

10. Den europeiske gaten
✼ I Europa skilte etter hvert butikkene seg
fra eksklusive steder og ble anlagt i gaten.
Laugene regjerte fremdeles omsetningen
og butikkene ble organisert etter varetype.
✼ De første butikkene så ut som kiosker,
som stengte for natten med trelemmer.
✼ Med vindusglasset kom muligheten for
vindusutstilling, men først og fremst
muligheten for at handelen kunne foregå
inne i butikken.
✼ I 1840 kom teknologien som gjorde det
mulig å produsere store vindusglass.
✼ Paris 1845 lov om at alle gater skal ha
fortau.
✼ Gater i Paris ble fra 1881 opplyst med
elektrisk lys.
✼ Byene ble tryggere. Asprey’s New Bond Street
10
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

11. Arkaden
✼ Arkadene er et viktig paradigme og
høydepunkt i detaljvarehandelens historie.
Første virkelig planlagte sentra for
shopping.
✼ Først i Paris og London.
✼ Butikker ble anlagt i smug og bakgårder
som forbandt to travle gater. Overdekket
av glasstak som ga naturlig lys, men
skjermet for støy og vær utenfor.
✼ Her kunne folk sosialisere og spasere,
uforstyrret og trygt.
✼ Arkadene var blant de første allment
tilgjengelige offentlige rom i europeiske
storbyer.
✼ 1890 Glavnyi Universalnyi Magazin
(GUM), Røde plass, er den største. Før
revolusjonen 1917 bestod den av 1200 GUM, Moskva
forskjellige butikker.
11
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

12. Magasinene
✼ La bakgrunnen for moderne varehandel.
✼ Varene ble fremvist i store åpne rom
under ett tak.
✼ Stort og variert vareutvalg, lave priser
og små marginer på profitt.
✼ Lite kjøpepress. Kundene var velkomne
til å gå rundt å vurdere varene.
✼ Innførte faste priser.
✼ Innførte prinsippet om å kunne bytte
varer.
✼ Innførte salg på varer.
✼ Henvendte seg til flere sosiale lag.
✼ Tvang frem mer spesialiserte
småbutikker og ofte i tillegg mer
eksklusive.
Le Bon Marché, Paris
12
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

13. Magasinenes arkitektur
✼ Jern, stål og glasskonstruksjoner
gjorde det mulig med store
utstillingsrom.
✼ Naturlig belysning i sentralrommet
fra store åpninger i tak.
✼ Store åpninger i fasaden skapte
utstillingsvinduer, lys inn og lys ut på
gaten.
✼ Store bygninger, mange etasjer.
✼ Hengende fasader synliggjorde
spektakulære konstruksjoner.
✼ Teknologiske nyvinninger som heis
og rulletrapp gjorde vertikal
bevegelse lettere og brukte det som
et blikkfang.
Carson Pirie Scott, Chicago 1904
13
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

14. Kjedebutikker
✼ Kom på slutten av 1800-tallet.
✼ Utgangspunktet var utvikling av
infrastruktur og logistikk, som
gjorde det mulig å frakte varer raskt
fra sentrale lagre til et nettverk av
små butikker.
✼ Kjedebutikkene er sentrale for
etablering av kjøpesentre og i dag
er konseptet totalt dominerende.
✼ Utgangspunktet var nasjonale
kjeder, som så har blitt
internasjonale.
✼ Disse har satt en standard for
kjedebutikkenes interiør og
eksteriør.
Første Liptonbutikk, Glasgow
14
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

15. Kjedebutikker
✼ NKL ble grunnlagt 1906.
✼ Først på selvbetjening og
første stormarked.
✼ På 60-tallet kom Domus, EPA
og Irma - svenske og danske
butikkkjeder på det norske
markedet.
✼ Norge har nå de fire store,
som totalt dominerer
omsetningen av detaljvarer
(mat).
15
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

16. Kjøpesenter
Core Spacific City, Tapei, Taiwan
16
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

17. Kriterier for kategorisering av kjøpesentre
* Nedslagsfelt – regional, distrikt, lokal.
* Lokalisering- i byen, utenfor byen,
transformerte industriområder.
* Størrelse – handelsområder, åpne
kjøpesentra, gågater, bysentrum, til den
enkelte butikk der det omsettes varer.
* Fysisk form – For eksempel mellom åpne
eller lukkete sentre, naturlig eller kunstig
opplyst, reelle gater eller liksom gater, osv.
* Riktig blanding av leietakere – Riktig
blanding av butikker og evt. kombinasjoner
med andre funksjoner.
* Henvendelse – Kjøpesentrene er designet
med tanke på å tiltrekke seg bestemte
kundegrupper.
17
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

18. Kjøpesenter
✼ Kjøpesenteret er et resultat av at
detaljvarehandel og bysentrum har
skilt lag.
✼ Detaljvarehandel er ikke lenger
nødvendigvis lokalisert i sentrum eller
nær der folk bor.
✼ Utbyggingen av infrastruktur og økt
mobilitet medfører at sentrum svekkes
som fokalt punkt.
✼ Dette gjør at byens hierarki svekkes
og hele regioner blir åpnet opp for
utbygging.
✼ Et steds sentralitet blir ikke bare
bestemt i forhold til det gamle
bysentrum, men også ut fra forhold til
andre attraktive steder med sterk
Meadowhall, Sheffield, UK
identitet.
18
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

19. Kjøpesenter i sentrum
✼ Oppstod paradoksalt i tilknytning til den
urbane renessansen på 80-tallet.
✼ Første generasjon var kopier av sentre i
utkanten.
✼ Store monolitter som lukker seg mot
gatene med blending av åpninger eller
stengte fasader.
✼ Dukket gjerne opp i nærhet til
gågateområder eller kollektivknutepunkt.
✼ Detaljvarehandelen i gaten ble mer
eksklusiv for å ta opp konkurransen
✼ eller butikker gikk konkurs og etterlot
seg tomme lokaler.
✼ Andre generasjon er mer tilpasset
byens struktur i form av åpne sentre og
de har en mer variert bygningsmasse og
en høyere frekvens. The Bullring, Birmingham, 2003
19
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

20. Hva skal til i et levende sentrum?
Strøget, København
20
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

21. Detaljvarehandel er et instrument i å forsterke det offentlige rom.
✼ Trafikk og bruk av gatene 24 timer i
døgnet.
✼ Korte kvartaler for å øke frekvensen
av gater og muligheter.
✼ Mix av forskjellige bygninger hva
gjelder forfatning og alder.
✼ Synkronisert varehandel.
✼ Levende fasader på grunnplan.
✼ En høy befolkningstetthet.
✼ God kollektivdekning.
✼ Tilrettelegging for gående og
syklende.
✼ God tilgjengelighet for privatbiler og
varelevering. Skreddergården, Akersgata, Eiendomspar
✼ Aktive og fleksible grunneiere.
21
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

22. Hva er et dødt sentrum avhengig av?
✼ Monofunksjonelle distrikt
(tradisjonell arealplanlegging).
✼ Ensidig bruk.
✼ Manglende fleksibilitet.
✼ Barrierer og grenser.
✼ Døde fasader.
✼ Lav frekvens.
✼ Mangel på offentlige møteplasser.
✼ Manglende kollektivtrafikk. Jessheim storsenter
✼ Manglende tilrettelegging for
gående og syklende.
✼ Flere tomme lokaler som smitter.
✼ Inaktive gårdeiere.
22
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

23. Fra gågater til handlegater.
✼ Gågaten ble brukt som en kommersiell
strategi for økt handel i sentrum.
✼ Utgangspunktet er attraktivitet og
sentralitet.
✼ En handelsgates suksess er avhengig
av branding, på lik linje med
kjøpesenteret.
✼ Fokus på mote og spesialbutikker,
fremfor dagligvarehandel.
✼ Tydelige territoriale strategier, som
belegning, fontener, planter,
sykkelstativer, salgsboder, utekafeer,
osv.
✼ Utydelig skille mellom det offentlige og
det private rom.
✼ Kjøpesentres strategi for design og
romlig organisering er rådende.
✼ Byens autentisitet kan svekkes. Lilla torget, Malmö
23
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

24. Noen ord om synkronisering
✼ Hverdagslivet har i seg selv en
regelmessig rytme.
✼ Et eksempel på synkronisering er
hvordan bussruter er tilpasset skoletider
og arbeidsliv.
✼ Dette kan utnyttes kommersielt.
✼ Kommersielle aktiviteter blir lagt til og
koordinert med en allerede eksisterende
rytme på stedet. Oslo Lufthavn
✼ Dette segmentet er i ferd med å bli tatt
over av såkalte Hosted Markets,
aktiviteter som har i seg muligheter for
annen kommersiell virksomhet.
✼ Synkronisering betyr også at byens rom
kan ha skiftende aktiviteter i løpet av et
døgn.
✼ Synkronisering er et mulig grep for å få
til 24-timers byen.
Gautefall. Telemark. Sportsbutikk med stort utvalg av Lego
24
27.09.2012 Bylab www.norskform.no

25. Er sentrum lite attraktivt – vil flere handle her:
25
27.09.2012 Bylab www.norskform.no