2. Norsk Form – Stiftelsen for design og arkitektur i Norge
* Norsk Form er en formidlings-
og prosjektbasert organisasjon
som jobber i feltene arkitektur,
design og byutvikling.
* Privat stiftelse opprettet av
Kulturdepartementet i 1992.
* Finansiert gjennom offentlig
støtte og prosjektmidler fra
offentlige og andre instanser.
* Tverrfaglig stab av 27 ansatte.
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
2
3. Stiftelsen Norsk Form skal:
* i et bredt samfunnsmessig
perspektiv øke forståelsen
for arkitektur og design.
* arbeide for kvalitet og
nytenkning i utviklingen av
omgivelser og produkter.
* arbeide for å styrke faglig
og tverrfaglig samarbeid,
formidle kunnskap og gi
råd overfor publikum, fagfolk,
myndigheter, næringsliv og
utdanningsinstitusjoner.
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
3
4. Bylab, kompetansesenter for by- og stedsutvikling.
* Bylab skal arbeide for et
inkluderende lokalmiljø, ved å
styrke kommunenes kunnskap og
bevissthet om by-,stedsutvikling og
hverdagsarkitektur.
* Bylab skal bruke erfaringsbasert
kunnskap om omgivelser, som
grunnlag for å bidra til økt
kompetanse i offentlig og privat
planlegging.
* Bylab skal utvikles som
kompetansesenter for by- og
stedsutvikling med vekt på
forholdet mellom fysisk form og
sosialt miljø.
Giambattista Nollis kart 1784
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
4
5. Noen påstander om varehandel og byutvikling
✼ Handel har en fysisk dimensjon og et innhold.
✼ Handel har formet verden og verdens kulturer mer enn noe annet. Denne
tendensen blir bare sterkere.
✼ Vareomsetning er sterkt tilknyttet perspektiver som globalisering,
kulturutveksling, migrasjon, bærekraft, osv.
✼ Detaljvarehandel har alltid vært tilknyttet byene og således alltid vært en
vesentlig del av bykulturen og byutviklingen.
✼ Detaljvarehandelen speiles av samfunnsutviklingen generelt, vice versa.
✼ Detaljvarehandelen omfattes av hverdagsarkitektur. Det fysiske rom vi
beveger oss i hver dag.
✼ Detaljvarehandelen påvirker i vesentlig grad våre hverdagslige omgivelser og
hvordan vi innretter våre liv, vice versa.
✼ Det og der vi handler sier mye om hvem vi er, ønsker å være og er tett på
vårt mest intime og påvirker således omgivelsene ved sosial kommunikasjon.
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
5
6. Det hele henger sammen. Det har det alltid
gjort
✼ Marcus Aurelius Antoninus
Augustus (keiser år 218 – 222)
✼ I ettertiden kjent som
Elagabalus - merket i historien
over alle andre grunnet sitt
unevnelige vemmelige liv.
✼ I sin samtid mest legendarisk
for å bære kinesisk silke fra
ytterst til innerst.
✼ Dette skapte mote i
overklassen og økte
silkehandelen med Kina.
✼ Romerne visste om kinesisk
silke, men ikke hvor Kina var. Lawrence
Alma-‐Tadema:
The
Roses
of
Heliogabalus.
1888.
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
6
8. Antikken
✼ I Hellas foregikk handelen på
agoraen, en offentlig plass
omkranset av de viktigste
offentlige bygg i bystaten.
✼ Ved forumene, i Roma, ble
det lagt vekt på flerfunksjon.
De viktigste offentlige,
religiøse bygningene, samt
boliger dannet rammen rundt
handel og møteplasser.
Forum Trajani, Roma
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
8
9. Middelalderen
✼ Butikkene var en del av bygninger
med flere funksjoner. De ble for
eksempel lagt i første etasje i
rådhus.
✼ Senere ble de lagt i første etasje i
egne markedshaller, der laugene
holdt til i andre etasje.
✼ Handelen foregikk også i
hovedgatene og på de viktigste
plassene.
✼ Handel tilknyttet festivaler,
markedsdager og markedsplasser,
også med andre innslag,
underholdning, osv.
✼ Flere norske byen heter Kaupang
Markedsplassen ”Ringen” i Breslau
(er) – kjøpsted.
9
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
10. Den europeiske gaten
✼ I Europa skilte etter hvert butikkene seg
fra eksklusive steder og ble anlagt i gaten.
Laugene regjerte fremdeles omsetningen
og butikkene ble organisert etter varetype.
✼ De første butikkene så ut som kiosker,
som stengte for natten med trelemmer.
✼ Med vindusglasset kom muligheten for
vindusutstilling, men først og fremst
muligheten for at handelen kunne foregå
inne i butikken.
✼ I 1840 kom teknologien som gjorde det
mulig å produsere store vindusglass.
✼ Paris 1845 lov om at alle gater skal ha
fortau.
✼ Gater i Paris ble fra 1881 opplyst med
elektrisk lys.
✼ Byene ble tryggere. Asprey’s New Bond Street
10
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
11. Arkaden
✼ Arkadene er et viktig paradigme og
høydepunkt i detaljvarehandelens historie.
Første virkelig planlagte sentra for
shopping.
✼ Først i Paris og London.
✼ Butikker ble anlagt i smug og bakgårder
som forbandt to travle gater. Overdekket
av glasstak som ga naturlig lys, men
skjermet for støy og vær utenfor.
✼ Her kunne folk sosialisere og spasere,
uforstyrret og trygt.
✼ Arkadene var blant de første allment
tilgjengelige offentlige rom i europeiske
storbyer.
✼ 1890 Glavnyi Universalnyi Magazin
(GUM), Røde plass, er den største. Før
revolusjonen 1917 bestod den av 1200 GUM, Moskva
forskjellige butikker.
11
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
12. Magasinene
✼ La bakgrunnen for moderne varehandel.
✼ Varene ble fremvist i store åpne rom
under ett tak.
✼ Stort og variert vareutvalg, lave priser
og små marginer på profitt.
✼ Lite kjøpepress. Kundene var velkomne
til å gå rundt å vurdere varene.
✼ Innførte faste priser.
✼ Innførte prinsippet om å kunne bytte
varer.
✼ Innførte salg på varer.
✼ Henvendte seg til flere sosiale lag.
✼ Tvang frem mer spesialiserte
småbutikker og ofte i tillegg mer
eksklusive.
Le Bon Marché, Paris
12
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
13. Magasinenes arkitektur
✼ Jern, stål og glasskonstruksjoner
gjorde det mulig med store
utstillingsrom.
✼ Naturlig belysning i sentralrommet
fra store åpninger i tak.
✼ Store åpninger i fasaden skapte
utstillingsvinduer, lys inn og lys ut på
gaten.
✼ Store bygninger, mange etasjer.
✼ Hengende fasader synliggjorde
spektakulære konstruksjoner.
✼ Teknologiske nyvinninger som heis
og rulletrapp gjorde vertikal
bevegelse lettere og brukte det som
et blikkfang.
Carson Pirie Scott, Chicago 1904
13
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
14. Kjedebutikker
✼ Kom på slutten av 1800-tallet.
✼ Utgangspunktet var utvikling av
infrastruktur og logistikk, som
gjorde det mulig å frakte varer raskt
fra sentrale lagre til et nettverk av
små butikker.
✼ Kjedebutikkene er sentrale for
etablering av kjøpesentre og i dag
er konseptet totalt dominerende.
✼ Utgangspunktet var nasjonale
kjeder, som så har blitt
internasjonale.
✼ Disse har satt en standard for
kjedebutikkenes interiør og
eksteriør.
Første Liptonbutikk, Glasgow
14
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
15. Kjedebutikker
✼ NKL ble grunnlagt 1906.
✼ Først på selvbetjening og
første stormarked.
✼ På 60-tallet kom Domus, EPA
og Irma - svenske og danske
butikkkjeder på det norske
markedet.
✼ Norge har nå de fire store,
som totalt dominerer
omsetningen av detaljvarer
(mat).
15
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
17. Kriterier for kategorisering av kjøpesentre
* Nedslagsfelt – regional, distrikt, lokal.
* Lokalisering- i byen, utenfor byen,
transformerte industriområder.
* Størrelse – handelsområder, åpne
kjøpesentra, gågater, bysentrum, til den
enkelte butikk der det omsettes varer.
* Fysisk form – For eksempel mellom åpne
eller lukkete sentre, naturlig eller kunstig
opplyst, reelle gater eller liksom gater, osv.
* Riktig blanding av leietakere – Riktig
blanding av butikker og evt. kombinasjoner
med andre funksjoner.
* Henvendelse – Kjøpesentrene er designet
med tanke på å tiltrekke seg bestemte
kundegrupper.
17
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
18. Kjøpesenter
✼ Kjøpesenteret er et resultat av at
detaljvarehandel og bysentrum har
skilt lag.
✼ Detaljvarehandel er ikke lenger
nødvendigvis lokalisert i sentrum eller
nær der folk bor.
✼ Utbyggingen av infrastruktur og økt
mobilitet medfører at sentrum svekkes
som fokalt punkt.
✼ Dette gjør at byens hierarki svekkes
og hele regioner blir åpnet opp for
utbygging.
✼ Et steds sentralitet blir ikke bare
bestemt i forhold til det gamle
bysentrum, men også ut fra forhold til
andre attraktive steder med sterk
Meadowhall, Sheffield, UK
identitet.
18
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
19. Kjøpesenter i sentrum
✼ Oppstod paradoksalt i tilknytning til den
urbane renessansen på 80-tallet.
✼ Første generasjon var kopier av sentre i
utkanten.
✼ Store monolitter som lukker seg mot
gatene med blending av åpninger eller
stengte fasader.
✼ Dukket gjerne opp i nærhet til
gågateområder eller kollektivknutepunkt.
✼ Detaljvarehandelen i gaten ble mer
eksklusiv for å ta opp konkurransen
✼ eller butikker gikk konkurs og etterlot
seg tomme lokaler.
✼ Andre generasjon er mer tilpasset
byens struktur i form av åpne sentre og
de har en mer variert bygningsmasse og
en høyere frekvens. The Bullring, Birmingham, 2003
19
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
20. Hva skal til i et levende sentrum?
Strøget, København
20
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
21. Detaljvarehandel er et instrument i å forsterke det offentlige rom.
✼ Trafikk og bruk av gatene 24 timer i
døgnet.
✼ Korte kvartaler for å øke frekvensen
av gater og muligheter.
✼ Mix av forskjellige bygninger hva
gjelder forfatning og alder.
✼ Synkronisert varehandel.
✼ Levende fasader på grunnplan.
✼ En høy befolkningstetthet.
✼ God kollektivdekning.
✼ Tilrettelegging for gående og
syklende.
✼ God tilgjengelighet for privatbiler og
varelevering. Skreddergården, Akersgata, Eiendomspar
✼ Aktive og fleksible grunneiere.
21
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
22. Hva er et dødt sentrum avhengig av?
✼ Monofunksjonelle distrikt
(tradisjonell arealplanlegging).
✼ Ensidig bruk.
✼ Manglende fleksibilitet.
✼ Barrierer og grenser.
✼ Døde fasader.
✼ Lav frekvens.
✼ Mangel på offentlige møteplasser.
✼ Manglende kollektivtrafikk. Jessheim storsenter
✼ Manglende tilrettelegging for
gående og syklende.
✼ Flere tomme lokaler som smitter.
✼ Inaktive gårdeiere.
22
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
23. Fra gågater til handlegater.
✼ Gågaten ble brukt som en kommersiell
strategi for økt handel i sentrum.
✼ Utgangspunktet er attraktivitet og
sentralitet.
✼ En handelsgates suksess er avhengig
av branding, på lik linje med
kjøpesenteret.
✼ Fokus på mote og spesialbutikker,
fremfor dagligvarehandel.
✼ Tydelige territoriale strategier, som
belegning, fontener, planter,
sykkelstativer, salgsboder, utekafeer,
osv.
✼ Utydelig skille mellom det offentlige og
det private rom.
✼ Kjøpesentres strategi for design og
romlig organisering er rådende.
✼ Byens autentisitet kan svekkes. Lilla torget, Malmö
23
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
24. Noen ord om synkronisering
✼ Hverdagslivet har i seg selv en
regelmessig rytme.
✼ Et eksempel på synkronisering er
hvordan bussruter er tilpasset skoletider
og arbeidsliv.
✼ Dette kan utnyttes kommersielt.
✼ Kommersielle aktiviteter blir lagt til og
koordinert med en allerede eksisterende
rytme på stedet. Oslo Lufthavn
✼ Dette segmentet er i ferd med å bli tatt
over av såkalte Hosted Markets,
aktiviteter som har i seg muligheter for
annen kommersiell virksomhet.
✼ Synkronisering betyr også at byens rom
kan ha skiftende aktiviteter i løpet av et
døgn.
✼ Synkronisering er et mulig grep for å få
til 24-timers byen.
Gautefall. Telemark. Sportsbutikk med stort utvalg av Lego
24
27.09.2012 Bylab www.norskform.no
25. Er sentrum lite attraktivt – vil flere handle her:
25
27.09.2012 Bylab www.norskform.no