2. Generelt
Scandinavian Design er et fellesbegrep som brukes om all skandinavisk
formgiving i perioden 1940 – 1970. Selv om de forskjellige nordiske
landene i 1950-1960-årene hadde sine særtrekk, var idealene omtrent
det samme. Et motto var ”Vakrere hverdagsvarer”.
Etter krigen bygde man videre på grunnlaget fra 1930-tallet. Mange av
de møblene som ble produsert etter 1945, var utformet allerede i 1930-
årene.
Et hovedmål for flere formgivere var å tilpasse det de tegnet til en
industriell masseproduksjon.
Dyre designmøbler var med på å bestemme hvordan
billige, serieframstilte møbler skulle se ut.
Det ble også tegnet mange møbler som var spesielt beregnet på
hyttebruk. ”Hyttestilen” har også satt sitt preg på mange byhjem i Norge.
3. Det ble utformet en rekke bokhylle- og skaptyper som kunne bygges ut og
tilpasses alle slags interiører (systemmøbler).
Det ble laget flere typer stablestoler og stoler som kunne flatpakkes.
Fra 1951 til 1972 fantes det en skandinavisk pris som het
Lunningprisen, denne prisen ble gitt til skandinaviske formgivere.
En amerikansk ekspert sa en gang ”Skandinaviske møbler er
praktiske, godt konstruerte, upretensiøse, godt gjennomtenkte og elegante.
De kan brukes alle steder.”
4. Først og fremst var Scandinavian Design
populært i mellomklassemiljøer, men mye
var dyrt og ble solgt i eksklusive
forretninger.
Skandinaviske møbler representerte en
avdempet funksjonalisme med et
organisk, avrundet preg. Mange gikk bort
fra de geometriske formene som preget en
del møbler i funksjonalismen, og la heller
mye vekt på å tilpasse møblene etter
menneskekroppens anatomi. De skulle
Stol av Hans J. Wegner også være lette å flytte på, bruksvennlige
og gode å sitte i.
5. Treverk
Det som skilte skandinaviske møbler
fra møbler i andre land i denne Bord designet av Alf Sture
perioden, var først og fremst det gode
håndverket basert på en gammel
tradisjon; slikt var ikke vanlig.
Et kjennetegn ved Scandinavian Overflaten på treverket ble ofte fint
Design var kjærligheten til vakkert pusset, men var ellers ubehandlet.
treverk. Andre ganger ble det brukt et tynt
Industrialismen kom sent til Norden, og lakkstrøk, eller litt olje eller voks for å
gamle håndverkstradisjoner var framheve treverket.
levende.
Flere formgivere ble berømte for Kjærligheten til ubehandlet lyst tre
hvordan de brukte tre i konstruksjoner førte til at det fra midten av 1950-
på nye måter, og for den presise og årene var vanlig (særlig i Norge) å
gjennomførte utformingen av detaljer. lute eller sandblåse alt de kom over
av treverk
Det ble brukt hjemlige tresorter som (dører, vegger, vinduskarmer, møbler
bjørk, bøk, furu, ask og eik. Men også etc). Til og med mahogni ble lutet. All
utenlandske som maling og lakk, som tidligere hadde
mahogni, palisander, teak og valnøtt. vært et tegn på rikdom, ble fjernet.
Av og til ble det brukt forskjellige typer
6. Tekstiler
Som tekstiler var det vanlig å bruke løst vevde ullstoffer med litt grov
overflate, ensfargede eller med lyse farger i striper. På denne tiden ble det
ofte brukt gardiner som slapp lyset igjennom. Tekstilene fikk mønstre som
fulgte stilutviklingen. Og mye var inspirert av naturen.
Skinn som trekk til møbler ble populært, og er det fortsatt.
“Sild”, designet av Marianne Nilsson
7. “Egget”
Ble designet av Arne Jacobsen til det nye SAS-hotellet i København i 1958.
8. “Laminette”
Stablestol, tegnet av Sven Ivar Dysthe, 1964. En av de mest populære
stolene som har blitt laget her i landet. I 1994 var det blitt solgt over 750
000 eksemplarer i 28 land.
9. “Siesta”
Tegnet av Ingmar Relling i 1965. Laget i laminert bøk med trekk i skinn
eller seilduk.
10. “Den runde stol”
Også kalt “Stolen”, er Hans J. Wegners kanskje mest berømte stol, den er
fra 1949. Den er laget i mahogni (treslaget varierer i forskjellige utgaver av
stolen) med rotting sete og har normalt en pute med skinntrekk. Denne
stolen preges av de kvalitetene som gjorde skandinaviske møbler fra
denne perioden så kjente: tradisjon, enkel og anatomisk god, utsøkt
snekkerarbeid og en vakker overflatebehandling av treverket.
11. Sven Ivar Dysthe (f. 1931)
Er en norsk industridesigner, særlig kjent for
sine møbler.
Han startet sin egen praksis i Oslo i 1958, og
fikk raskt annerkjennelse, også
internasjonalt, for sine arbeider. Han har
utformet mange forskjellige typer
produkter, inkludert skibinding, sekkestativ og
trykkluftkompressor, men er mest ansett for
sine møbelprodukter.
Dysthe er særlig kjent for bruken av
lamineringsteknikk i produksjon av tremøbler.
Han tegnet stolen ”Laminette” i 1963 som
regnes som Norges mest solgte stol.
Han formga også den halvkuleformede stolen
”Planet” i 1965, denne regnes som et annet av
hans hovedverk.
Dysthe har vunnet en rekke designpriser, bl.a.
Klassikerprisen og Jacobprisen fra Norsk Form.
Han er også utnevnt til ridder av 1. klasse av
Den Kongelige St. Olavs Orden.
12. Arne Jacobsen (1902 – 1971)
Var en dansk arkitekt og designer som var
med å innføre modernismen i Danmark.
Han ble utdannet på Kunstakademiet i
København, og underviste også der, fra
1956 til 1965, som professor i bygningskunst
inspirert av Le Corbusier.
Jacobsen regnes som en representant for
funksjonalismen. Typisk for han var at han
gjerne brukte mye farger, tekstiler og
materialer.
De to mest kjente verkene hanse er
”Mauren” (”Myren”) og ”Egget” (”Ægget”).
Men han har også designet AJ bestikket og
stolen ”Svanen”, i tillegg til en del andre
produkter.
13. Hans J. Wegner (f. 1914)
Var en dansk møbeldesigner. Utdannet seg først til møbelsnekker og deretter
arkitekt.
I 1943 åpnet han sitt eget tegnekontor, hvor han tegnet møbler for flere
danske møbelverksteder.
Wegner er kjent for å ha lagt stor vekt på funksjonalitet og komfort.
Noen av Wegner-stolene er:
- Påfuglstolen (1947)
- Den runde stol (1949)
- Jakkens hvile (1953)
- Armstol (1965)
14. Bruno Mathsson (1907 – 1988)
Var en svensk møbeldesigner og arkitekt.
Han er en av Sveriges internasjonalt mest
kjente designere.
Han er aller mest kjent for sine
lette, elegante og meget bekvemme
stoler basert på en formpresset
trefineringsmetode.
Den første stolen Mathsson tegnet var
”Gresshoppen”. Flere av modellene hans
har vært i kontinuerlig produksjon siden
1930- og 40-årene.
Han har fått en rekke utmerkelser, bl.a.
Ridder av Vasaordenen. Og fra 1984 har
”Bruno Mathsson prisen” blitt utdelt.
16. Kilder
Tekst:
”Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag”, av Gunnar Hjelde, side 125 – 140.
http://no.wikipedia.org/wiki/Sven_Ivar_Dysthe
http://kattainterior.com/designere/14-norske/30-dysthe-sven-ivar
http://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Jacobsen
http://kattainterior.com/designere/15-danske/19-jacobsen-arne
http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_J._Wegner
http://kattainterior.com/designere/15-danske/16-wegner-hans
http://sv.wikipedia.org/wiki/Bruno_Mathsson
http://snl.no/Bruno_Mathsson