Innføring og oversikt over spesifikke former for sosial dysfungering

1. Sosial dysfungering og
sosialspektrum
forstyrrelser
 Oversikt over variasjon, mangler og forstyrrelser i
sosial og sosioemosjonell fungering

2. Filosofen Immanuel Kant om ulikheter i menneskers sosiale
evner og anlegg:
Kant hevdet at mennesker fra naturens side kan være ulike når det
gjelder hvorledes de er utrustet med sosiale anlegg.
I sin morallære skriver han at det finnes mange sjeler som har et
gunstig temperament og er 'deltakende anlagt' i samspill med sine
medmennesker. Andre mennesker kan derimot være 'sparsomt
utstyrt' når det gjelder et sosialt anlegg som medfølelse, og er av
temperament kalde og likegyldige overfor andres lidelser. Kant
tror at dette er individer som 'fra naturens hånd' ikke akkurat er
gjort til menneskevenner.

3. Asperger
syndrom
Ny diagnostisk kategori
i og med ICD-10(1990)
og DSM-IV (1994) -
F84.5 -
Hører til i kategorien
gennomgripende utviklingsforstyrrelser

4. Er Asperger forstyrrelse
en distinkt tilstand ?
Schopler 1998:
• Prematur popularisering
• 14 forskere - 6: AS=HFA, 6 er usikre, 2 AS/HFA er distinkte
• AS har mange nære slektninger
• Høyt Fungerende Autisme
• NonVerbaleLærevansker
• Schizotypal/schizoid/Ungåelse
• Sosial skyhet/fobi

5. Asperger forstyrrelse:
Epidemologi og forekomst
Bryson et.al. 1989:
finner i sin epidemologiske
undesøkelse av forekomsten av
autisme i Kanada en prevalens-
rate på 0,024 for mildere-
subtile former for autisme

6. Gillberg & Gillberg 1989:
angir på grunnlag av indirekte
data fra nabofelter et estimat på
2,6 per 1000 barn som minimum
for forekomsten av Asperger-tilstander

7. Ehlers & Gillberg 1993:
finner i sin epidemologiske granskning
at forekomsten av Asperger i alderen
7-16 år er 0,71 % - (0,97 % av alle
guttene og 0,44 % av alle pikene).
Den mest konservative tilnærmingen
som bare godtar utvilsomme og sikre kasus,
gir en minimums prevalensrate på
0,36 % - ( 0,55 % av guttene og
0,15 av pikene).

8. Asperger og OCD
Gillberg 1998:
Mange av kriteriene for
tvangsmessig personlighetsforstyrrelse
overlapper med Asperger - om enn
med en litt annen ordlegging.
Mange er ikke
klar over at individer
med AS ofte tilfredsstiller
alle eller nesten alle kriteriene for OCDP

9. Hjernen som computer
Hjernen er
noe vi bruker
for å lure på
ting med

10. Den sosiale hjernen:
Hjernen er
noe vi bruker
for å lure folk
med

11. Sosial informasjons-behandling: en modell
Output
Mottak og
Input bearbeiding
Sosial Spesialiserte Sosial atferd,
og person- innholds- utforming av sosial
relaterte sensitive oppførsel og til-
informa- og pasning til
sjoner selektive sosiale roller og
mekanismer andre mennesker
Nevro-kjemiske
Andre personer, og nevro-
kommunikasjon, funksjonelle
beskjeder, mekanismer Mestring av den
og hjernesystemer sosiale arena,
signaler, for å relatere sosial og
roller, seg til andre -
mellompersonlig
dyktighet og
sosial kontekst ta imot signaler - kompetasne
sosiokognitive
prosesser
og output-
mekanismer

12. Spesialiserte informasjonsprosesserende
mekanismer for oppfatning, tolkning og dannelse av represen-
tasjoner for sosial-personlig informasjon
ID
Intensjons-
detektor( 0-6)
Input
Output
EDD
Øyeretnings-
detektor (6-9)
'Andre
mennesker'; Svikt
sosiale i sosial
SAM
og person- atferd
Sosial opp-
relaterte og
data/
merksomhet (9-18)
kommu-
informasjoner nikasjon
TOMM
Teori om sinnet/
mentaliseringsevner
(16-48)
Bidrag fra andre
nevropsykologiske mekanismer

13. Kling-Roberts hypotesen
Disse forskerne hevder at
forskningen på primater viser
det finnes et
distinkt system av nevrale strukturer
(en 'nevro-sosial modul')
som gjør det mulig for
mennesker å oppfatte og bearbeide
sosial informasjoner og reagere på
grunnlag av dem

14. Kluver-Bucy's syndrom
Den historiske bakgrunnen for utforskning
av det nevrobiologiske
grunnlaget for sosial dysfungering -
disse forskerne viste at bilaterale
lesjoner av temporallappene/amygdala
førte til markante endringer i sosial-
emosjonell atferd hos primater

15. KBS ble beskrevet i 37-38-39 hos dyr,
og i 55 for første gang
hos mennesker -
opptrer f.eks. både ved
Alzheimer (sent) og særlig
ved Picks' disease (tidlig)
KBS-/amygdala-forskningen
ført videre på 70-80 tallet:
har ført til en gjennombrudd
i forståelse av det nevrologiske
grunnlaget for sosial-
emosjonell fungering

16. Hjernesystemer og sosial atferd
Franzen og Myers (1973) –
hevder at både forskningsfunn og teoretisk forståelse peker i retning av at
prefrontale og anteriore temporale områder utgjør et funksjonelt system som synes
å spille en viktig rolle i regulering og kontroll av sosial fungering hos primater og
mennesker.
Et hovedfunn i dette studiet av prefrontale/anteriortemporale lesjoner i rhesus-aper
er at dette resulterer i generalisert reduksjon i slike aktiviteter som virker til å
opprettholde sosiale bånd - grooming, nærkroppslig kontakt og sosial-
kommunikative faciale, vokale og posturale atferder.
Dyrene mister evnen til å holde passende kontakt med andre dyr, og de viser
forstyrret sosial bevissthet ved at de kommer med upassende opptreden og
samspill med andre medlemmer i gruppen. Nivået av aggressiv atferd minsker,
Både aper og mennesker viser alvorlige forstyrrelser av sosial-atferdsmessig
fungering ved lesjoner og skader i disse områdene.

17. Sosial-spektrum forstyrrelser:
noen viktige begreper i debatt og forskning
 Spesialisert sosial modul  Affektsvikt/flathet/indifferens
 Nevroaffektive hjernesystemer /lammelse, hypo/hyper-
 Sosial og sosioemosjonell
estetisk, athymisk
prosessering temperament
 Anhedonia
 Sosial intelligens
 Affektregulering og Affektiv
 Machiavelliansk intelligens =
antisipatorisk interaktiv dysregulering
planlegging (AIP)- sosial  Aleksitymi
manipulering  Schizotypal
 Hypersosial fungering  Schizoid
 Folkepsykologi  Sosial aversjon
 TOM/Teori om  Intensjonsavlesing
sinnet/mentalisering  Skyggesyndromer/formes
 Simulerings-modellen frustes/partielle
 Empati-modellen syndromer/subsyndromale
tilstander

18. Wolf-gruppens serie
av studier
av barn med
Asperger-relaterte vansker
'scizotypal personlighet'/
'schizoid personlighet'
1979 (med Barlow)
1980 (med Chick)
1989, 1991 (2)
1995 (2;art/bok)

19. Kjennetegn for 'Enstøinger'/'Loners'
sosial og personlig isolering
mangel på empati ,unormal sensitivitet
påfallende idder og vrangforestillinger
metaforisk språkbruk
abnormale perseptuelle opplevelser
rigiditet i mental innstilling; særlig
sterk interesse for mønstre
uvanlige kommunikasjoner, uvanlig fantasi
Andre funn:
Antisosialitet/atferdsvansker
som lett maskerer tilstanden (særlig hos pikene
som samtidig i mindre grad har særinteresser)
Ofte elektiv mutisme
Hyppige spesifikke utviklingsforstyrrelser:
språklig/motorikk
Bedre voksen fungering enn HFA/AS

20. Baron-Cohen (1995)
('Mind blindness')
Helhetlig teori om
'mental/
mellompersonlig/
sosial blindhet'
i autistiske tilstander
Baron-Cohens modell har bakgrunn i
omfattende kognitiv-psykologisk
'TOM'/'theory og mind'-forskning iløpet av
80-tallet, i kjølvannet av
Premack og Woodruffs banebrytende
artikkel fra 1978 -
'Har sjimpanser en teori om sinnet ?'

21. Premack og W oodruff
1978: Begrepet om
'teori om sinnet'
Kognitiv-psykologisk
TOMM-forskning på
80-tallet
Nevropsykologisk
teori om modular
informasjons-
behandling i hjernen
Forskning på
tidlig sosial
fungering hos barn:
Melzoff, Trevarthen Baron-Cohens
95-teori om
mental blindhet
Evolusjonspsykologisk
teori om det sosiale
landskapets rolle i
menneskelig mental
fungering
Byrne og W hitens teori om
'Machiavelliansk intelligens'
hos høyere primater
Nevroforskning som viser
nevrale systemer for
prosessering av
sosial informasjon
(L.Roberts, Bachevalier,Frantzen
og Myers, osv..)

22. Atferdsmessige fenotyper og
sosial-spektrum tilstander
 Begrepet ’atferdsmessig fenotyp’ - historikk, innhold, bruksområder -
 Begrensninger i fenotyp-begrepet
 Genetisk forankrete ’ikke-lærte atferdsmønstre’- genetisk spesifiserte atferder
og læringsregimer
 Kliniske variasjoner i en fenotyp
 Sosiale aspekter og særpreg ved atferdsmessige fenotyper: Williams, Downs,
Prader Willi
 Er Autisme,Schizotypi, Nonverbale lærevansker, osv. atferdsmessige
fenotyper ?
 Behandlingsmessige implikasjoner av begrepet om og kunnskapen om
atferdsmessige fenotyper - hva innebærer denne tenkemåten for praksis ?

24. Syndromer i autistiske forstyrrelser
Seizure-related behavioral symptoms
Hyperactive-inattentive impulsive-distractible symptom
cluster
Tics, Tourette syndrome, and movement disorders
Compulsive-sameness oriented-explosive symptom cluster
Mood disorder symptom cluster
Other or nonspecific behavioral symptoms

25. Den engelske samfunnsforskeren Matt Ridley
stiller i boken
’Dydens opprinnelse' (1996)
 Spørsmålet om hva som er kildene og røttene til
det menneskelige samfunnslivet.
 Tradisjonellt har den sosiologiske forklaringen
vært enerådende, sosiale fakta har sosiale
forklaringer, hevdet Durkheim.
 Ridley forsøker i boken sin å argumentere for at
den sosiologiske tenkemåten om det
menneskelige samfunnslivet ikke er tilstrekkelig.
 Han skriver at
 'samfunnet virker ikke fordi vi har oppfunnet
det, men fordi det er et eldgammelt produkt av
tilbøyeligheter i menneskenaturen som har
utviklet seg. Det er bokstavelig talt i vår natur'

26. Lorna Wings inndeling i 4 undergrupper av sosiale
samspills-forstyrrelser:
 Sosialt isolert og indifferent
 Sosialt passiv men aksepterende
 Sosialt aktiv men merkelig
 Sosialt oppstyltet og overformell

27. Utviklingsforstyrrelser og
personlighetsforstyrrelser
 Sula Wolf - hevder at mange ganger kan dette
skillet være villedende
 Ssucharewas art. fra 1926 -
 6 schizoide 8-åringer/gutter - med medfødt
disposisjon for utvikling av uvanlig personlighet
 Aspergers forstyrrelse: ble sett på som en arvelig
personlighets-variant

28. Sosial dømmekraft og
vurderingevne
 Damasio-guppens forskning
 Viser at svikt i slike funksjoner
hos barn og voksne kan lokaliseres til prefrontale
(ventromediale) hjernesystemer:
En form for ’ervervet psykopati’med normal
intelligens kombinert med ansvarsløshet, manglende
empati, løgnaktighet, manglende plan- og
fremtidsorientering, makter ikke holde på jobber
eller bygge opp stabilt liv og vennskaper

29. ’Den sosiale hjernen’
L. Roberts -
’Fredags fotspor.Hvordan
samfunnet former menneskesinnet’ (1997)
 ’Hjernen er alene’ - Kritikk  Spesialiserte
av ’den isolerte hjernen’ i hjernestrukturer/
moderne hjerneforskning mekanismer/modul for
 Primat/ menneskehjernen er andre mennesker
sosial i selve sin  Sosial kognisjon og
konstruksjon - den er bygd prosessering av sosiale
for å samvirke med andre informasjoner/ objekter og
hjerner sosial kommunisering

30. Sosial-emosjonell
intelligens/kognisjon
Menneskehjernens prosesser er sensitiv for sosiale cues
og kontekster
Ulike kognitive prosesser har en en innebygd sosial
skjevhet:
Informasjon prosesser ut fra en sosial og følelsesmessig
vekting og logikk og ikke på rene saklige eller logiske
premisser

31. Bachevaliers
primat-modell
for utviklingen av
sosial dysfungering
Tidlig påførte
temporolimbisk/amygdala-
lesjoner medfører
utviklingsmessige
forstyrrelser av
emosjonell,
sosial, og interindividuell
tilpasning

32. Unimodale:
visuell, auditiv,
sosmatosensorisk
Multimodal
kompleksitet -
mangefasettert
Forestillings- Motorisk -
prosedyral
prosesser
Emosjonell
Plan/
prospektive
Kontroll -
inhibisjon -
viljesstyring

33. Damasio-gruppens
forskning på
'ervervet dyssosialitet
/psykopati'
teorien om
'somatiske markører'
som grunnlag for sosiale
handlingsvalg

34. Sos.spektrum-I:
symptomatisk Sos.spektrum-II:
særpreg - mellompersonlig-sosial
menneskelig funksjonhemning
variasjon
Variasjons- Klinisk tilstand -
tilstand: særtrekk og
heterogen symptom-
samling av
kjennetegn
særtrekk
og sammen med
symptomer Negativ vesentlig redusert
karriere, funksjon
aksentuering/
forsterkning,
mangelfull
seleksjon av
og modifisering
av omgivelser
Sosial-spektrum forstyrrelser:
Fra menneskelig variasjon til
klinisk tilstand/
sosial funksjonshemning

35. Autisme og normal sosial
fungering: variasjoner
 Er autisme noe som vi alltid må oppfatte som vesentlig
forskjellig fra normal fungering ?
 Er det noe i normal fungering som er beslektet med
forstyrrelsene hos autistiske mennesker ?
 Finnes det autisme-relaterte normale egenskaper og
fungering (nyere atferdsgenetiske funn) ?
 Finnes det skjult autisme ? ( E. Ritvo - 80-tallet-en mild
form for autisme som er forenlig med et halv-normalt
liv)
 Ratey og Johnson 1997 - autistiske
skyggesyndromer, autistiske ekkoer= ’særpregs-
syndromer’
 Formes frustes/Partielle syndromer, subsyndromale
varianter/Subterskel tilstander

36. Skygge-
syndromer
Ratey og Johnson 1997/
'Shadow syndromes'
Normale/milde/partielle
versjoner av mentale forstyrrelser - subterskel
subklinisk formes frustes
Genetisk spesifiserte -
forskjeller i
hjernens strukturelle og
funksjonelle oppbygning,
nevrokjemiske forskjeller

37. Utvidet autisme-fenotyp
 Undersøkelser viser at søsken og foreldre
i autisme-familier har såkalte autisme-
relaterte normale milde kjennetegn i
kognitiv og personlighetsmessig fungering
 Man finner slike særtrekk hos omkring
15-25 % av familiens medlemmer

38. Wing og Attwood (1989)
 En rent kategorial diagnostisk oppfatning av autistiske forstyrrelser gir begrenset
forståelse av slike forstyrrelser.
 Sosial-emosjonelle svikttilstander som autisme kan ikke fullgodt forståes som
unike og adskilte tilstander
 Autistiske forstyrrelser blir best forståelig når man betrakter dem i sammenheng
med den fulle rammen av normale variasjoner, atypiske utviklingsmønstre og
psykiatriske forstyrrelser
 Normalvariasjonene i menneskelig sosial atferd omfatter folk som samler på
ting, som har fikserte avgrensete interesser, og som ikke er særlig sosiale av seg
eller dyktige i sosialt samspill
 Grenseområdene for normalitet og det autistiske spektrum overlapper
 Det er noen ganger vanskelig å si hvor normalvariasjonen slutter og patologi
begynner
 De teoretiske spørsmålene på dette feltet er selvsagt av stor betydning, men i
praksis er differensialdiagnostiske betraktninger viktig for de individene det
gjelder og deres nærmeste, som opplever problemene og trenger hjelp for å
forstå dem og mestre dem.

39. Lorna Wing 1998 -
 Noen fagpersoner er hovedsakelig interesserte i
avgrensete kategorier. De ser etter definerende
kriterier og ekskluderer individer som ikke passer
nøyaktig inn, og lar disse og deres familier gå uten
forklaring eller hjelp for sine vansker

40. Er AS / HFA nødvendigvis en
dysfunksjon ?
 Baron - Cohen’s artikkel fra 2000 der han i 12 punkter
omformulerer måter å beskrive mennesker med
Asperger / høytfungerende autisme på en nøytral, ikke
avvikende måte.

41. Noen trekk og tilbøyeligheter
som peker i retning av sosial-
spektrum tendenser hos
barn:

42. Barnet bruker mer tid på
objekter enn på mennesker.
Swettenham et.al. 1998

43. Barnet kommuniserer mindre
enn andre barn gjør.

44. Barnet følger egne ønsker og
antagelser heller enn å følge
med på eller bli påvirket av
andres ønsker og antagelser
Baron - Cohen,
Leslie og Frith, 1985

45. Barnet viser liten interesse for
hva den sosiale gruppen gjør
eller for å være en del av den.
Bowler, 1992
Lord, 1984

46. Barnet har særlig sterke og
vedvarende interesser og
opptattheter.

47. Barnet oppfatter detaljer og
får med seg informasjon på
svært nøyaktig måter.
Plaisted, O’Riordan &
Baron-Cohen, 1998a, 1998b

48.  Barnet
registrerer, legger
merke til og husker
ting andre mennesker
ikke legger merke til
 Frith, 1989

49. Barnets oppfatning av hva som
er relevant og viktig i en
situasjon er ikke alltid
sammenfallende med andres
oppfatning.
Frith, 1989

50. Barnet er fasinert av mønstret
materiale,
det være seg visuelle
former, numerisk informasjon
som datoer, bilskilter, eller
lister, av biler, sanger, etc.

51. Barnet er fasinert av enkle
systemer som –
lysbrytere,
komplekse systemer som
vêrkart, eller
abstrakte system som
tallsystemer og matematikk

52.  Barnet liker å samle
kategorier av
objekt, som
flaskekorker, ferjeruter,
 eller kategorisere
informasjon, som typer
av stein, firfisler.

53. Barnet foretrekker
kontrollerbare erfaringer
framfor erfaringer som ikke
kan styres / kontrolleres.

54. Temple Grandin, 1998
 ’Hva vil konsekvensen bli om man eliminerer
autisme genet fra genene ?
 Man vil få en mengde mennesker som står i en
hule, småsnakker, er sosiale og får ikke utrettet
noe som helst.’

55. Forskningsassistent med Asperger
diagnose
 ”Hvis vi er autister er dere heterister. De diagnostiske
trekkene ved heterisme er å ha mye øyekontakt og ikke
legge merke til detaljer som en liten mynt på et
mønstret teppe eller nummerskiltet på en bil.”