5. Bakgrunn
• Pasienter og pårørende i en sårbar situasjon
• Religiøs eller livssynsmessig betjening på norske
sykehus er først og fremst tilrettelagt for
medlemmer i Den norske kirken gjennom
prestetjenesteordningen
• Stridende mot tros- og livssynsfriheten
• Problematisk å få tros- og livssynsbetjening av en
som ikke representerer deres tros- eller
livssynssamfunn
• Utfordring: manglende ressurser og kompetanse
i ulike trossamfunn
• …men det er et stort behov
Seksjon for likeverdige helsetjenester
6. Bakgrunn
• Grunnloven § 2 gir både en grunnlovfesting av
religionsfriheten :
”Alle Indvaanere af Riget have fri
Religionsøvelse”
Seksjon for likeverdige helsetjenester
7. Bakgrunn
• Artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen:
«Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet;
denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning,
og frihet til enten alene eller sammen med andre og så vel offentlig
som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved
tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse»
• Artikkel 18 i FNs sivile og politiske rettigheter:
«Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og
religionsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å bekjenne seg til
eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller
sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion eller
tro gjennom gudstjeneste, iakttakelse av religiøse skikker,
andaktsøvelser og undervisning»
Seksjon for likeverdige helsetjenester
8. Prosjektets formål
• Ivareta grunnleggende menneskerettigheter og
pasientrettigheter knyttet til tros og
livssynsutøvelse
• Etablere et tilbud om tros- og livssynsbetjening
for alle pasienter og pårørende
• Evaluere erfaringene fra pilotprosjektet
for å etablere en fremtidig ordning for
tros- og livssynsmessig betjening på hele
Oslo universitetssykehus, som også kan
implementeres på andre sykehus og
institusjoner, f.eks Diakonhjemmet, Lovisenberg
og Sunnaas
Seksjon for likeverdige helsetjenester
9. Ressursteam
Deltakerne i ressursteamet er bredt sammensatt og representerer:
Bahá’i-samfunnet (tysk)
Buddhistforbundet (Karma tashi ling) (vietnamesisk, fransk, tysk)
Den katolske kirke
Den evangelisk-lutherske frikirke (japansk)
Det norske baptistsamfunnet (tamilsk)
Human-Etisk Forbund
Islam (arabisk, urdu, punjabi, fransk, berbisk, bosnisk)
Kristensamfunnet
Metodistkirken
Norges Hindu kultursenter (tamilsk)
Sikhismen (hindi, punjabi)
Vennenes samfunn kvekerne
Seksjon for likeverdige helsetjenester
10. Ressursteam
• Fra og med januar 2012 har ressurspersoner i teamet fungert
som samtalepartnere og støttepersoner for pasienter ved
Oslo universitetssykehus
• En gledelig effekt av prosjektet er at flere sykehus/avdelinger
utenfor Oslo universitetssykehus har etterspurt og i noen
tilfeller brukt våre samtalepartnere
• Vi ønsker å stimulere til en mer aktiv bruk av ressursteamet
også utenfor Oslo universitetssykehus
Seksjon for likeverdige helsetjenester
11. Hvordan kontakte ressursteamet?
• Helsepersonalet tar kontakt med prosjektkoordinator og
formidler pasientens ønske om tro eller livssynsbetjening
• Prosjektkooridnator kontakter den aktuelle samtalepartner
som matcher pasientens ønske/krav og sender vedkommende
til pasienten
Seksjon for likeverdige helsetjenester
12. Hvorfor dette prosjektet?
- Tilrettelegging av pasienters behov
- Religionsfrihet festet i Grunnloven
- FN’s menneskerettighetserklæring (art. 18)
- Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (art.9)
- Brobygging mellom personalet og pasienter
Seksjon for likeverdige helsetjenester
Forteller litt om dagens praksis på norske sykehus: tilrettelegging kun for medlemmer I Den norske kirke I prinsippet er det mulig å ansette personell med tilhørighet I andre trossamfunn, men I praksis gjøres dette ikke. Tilbudet reflekterer majoritetens behov. Sykehusprestene (helsepersonell) er pliktige til å videreformidle kontakt til andre tros- og livssynssamfunn ved behov for kontakt med andre religiøse ledere.
Religionsfriheten er vernet i Grunnloven § 2 I tillegg er det bestemmelser om religionsfrihet i den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 18