Recomendados
Mais conteúdo relacionado
Destaque
Destaque (17)
Semelhante a funk
Mais de Charlotte Sagen
funk
- 1. FunksjonalismenSide 1 Funksjonalismen Funksjonalismen Skrevet av: Charlitte Sagen 3IØA Ekebergresturangen
- 2. FunksjonalismenSide 2 Funksjonalismen Side. 1 Forside Side. 2 Innholdfortegnelse Side. 3 Fakta Side. 4 Opphav Side. 5 Design og arkitektur Side. 6 I Norge Side. 7 Bauhaus Side. 8 Norske kjente Side. 9 Kilder Innholdsfortegnelse
- 3. FunksjonalismenSide 3 Funksjonalismen Fakta Funksjonalismen startet med mange yngre og oppdaterte mennesker ikke ville ha en stil. perioden startet i 1920 årene. De ville heller ha arkitektur og ting som hadde sin form ut fra fuks- jonelle krav, riktige materialer og maskinelle fremdriftsmetoder. De mente at en ting bare var vakkert hvis de var funksjonellt. Den som lagde ting skulle ikke være bunnet til bestemte måter å gjøre ting på. Det skulle være fritt å lage ting slik at det ble funksjonelt. funk- sjonelasimen skulle ikke være en “ny” stil, men et idegrunnlag en kunne lage ting etter. Det var veldig viktig å lage ting etter mål fra det vanelige mennesket. Ideen bak funskjnalismen det med det enkle og rene kunne brukes til mye, alt fra dyre luksusvillaer, operaer og ambassadar bygninger, billige hus, dyre møbler og alle slags masse-produseringer. i 1930 var det en utstilling i stockholm og det ble etter denne vanelig å bruke ordet funkis i norden. ikke alle likte funksjonalismen, mange mente det var en kald og uper- sonelig måte å bygnge mus og innrede huset på. Mange fant ut at det ikke var noe trivelig å bare ha det man akkurat trengte så etterh- vert kom det mere farger og kunst inn i heimene. Et utstilt rom i stockholms utstillingen
- 4. FunksjonalismenSide 4 Funksjonalismen Opphav De først som som var inne på funksjinalismen var Morris og Van de Velde. Den ene la mere vekt på det at det var viktig med ordentlige mate- rialer mes den andre godtok at en matte bruke maskiner. Det var mange som ikke likte art deco-kusten fordi de syntes det var overde- korerende. Det bel då laget en gruppen i nederland som var en gruppe med forgivere og arkitekert som kalte seg De Stijl. de i denne gruppen tegnet hus og møbelr som var basert på rene, enkle for- mer og fargeflater. Malerkun- sten, kubisme og nonfigura- tive kunst var ting som kom i fra art deco. Gerrit Thomas Tietveld Muziekschoo Le corbusier Palais de l`assemble, chandingarh Sitt gjennombrudd i Nor- den fikk retningen ved Gunnar Asplunds utform- ing av Stockholmsut- stillingen 1930. Finnen Alvar Aalto bidrog med betydelige verker. De mest banebrytende for funksjon- alismen i Norge har vært Lars Backer, Gudolf Blak- stad og Herman Munthe- Kaas, Ove Bang og Arne Korsmo.
- 5. FunksjonalismenSide 5 Funksjonalismen Design og arkitektur Le Corbusier arbeidet for en kraftig forenkling av boligens innredning. veg- ger skulle være hvite, for å fremheve de tingene som var i rommet. Le Corbusier tegnet også en del møbler, utført i forniklet stålrør. Stolene var ofte laget av stålrør, men kraftige tre- konstruksjoner ble også brukt. Fargene svart og hvitt forenklet møblenes enkle, litt rustikke karakter. Dansken Poul Hennings- ens PH-lampe var et av de nordiske produktene som kunne konkurrere med produktene fra Bauhaus. Al- var Aalto bidrog også sterkt i moderne formgivning, bl.a. i møbeldesign. Det revolus- jonerende var at han over- førte stålkonstruksjonens fjærende egenskaper til tre. Det var kanskje Le Cor- busier’s “Fem punkter for en ny arkitektur” fra 1926 som sammen med hans egne arbeider øvet sterk- est innflytelse på de nye modernist-prosjekter. Den formulerte funksjonalismens fem punkter: Skjelett av stålarmert betong, flatt tak med terrasse, fri innvendig planløsning, horisontale vindusbånd, den frie fasa- den skulle komponeres. Fri planløsning betyr at bygget har et separat bæresystem av søyler slik at utvendige og innvendige vegger kan plasseres uavhengig av byggets bærekonstruks- jon. Det betyr også at kon- struksjonen ikke begrenser bruken av åpninger og glass.
- 6. FunksjonalismenSide 6 Funksjonalismen I Norge Etter Stockholmsutstillingen i 1930 kom funksjonalismen til Norge og denne perioden ble helt dominerende i de ti årene etter, helt til det kom en reaksjon omkring 1940. Store flater, rette linjer og geometriske former var det som satte preg på denne stilen. Skansen resturan- gen var det første bygget ut av funksjonalismen her i Norge, dette bygget var la- get av arkitekt Lars Backer og ble bygget i 1927 (revet 1970). Det er regnet som ett av de aller første funksjon- alistiske bygg i Norden. Den fremste funksjonalistiske arkitekter her i landet var Ove Bang. Arne Korsmo var også viktig for utviklingen. Han var proffesot i arkitek- tur ved NTH (nå NTNU) så han fikk stor betydning gjen- nom utdanning av de unge arkitekter. Fridtjof Reppen, Gudolf Blaksted, Emil Moe- stue, Ole Lind Schiestad, Leif Grung, Per Grieg med flerer var andre viktige arkitekter her hjemme. Mange tror at funksjonalis- men er et storbyfenomen men i mindre byer som Hamar, Kristiansand, Dram- men og Bergen har også sterke innslag av funksjon- alistisk villaarkitektur. Lars Backer og resturangen Skansen
- 7. FunksjonalismenSide 7 Funksjonalismen Bauhaus Bauhaus-skolen fikk stor betydning for funksjonalis- men, og Gropius’ skole- bygning er et av stilens hovedverker.Bauhaus fikk stor betydning gjennom sin industrial design, hvor alminnelige bruksting ble forenklet for serieproduk- sjon. Skolen ble grunnlagt av Walter Gropius i Weimar i 1919 da en slo sammen Großherzoglich Sächsische Hochschule für Bildende Kunst med Kunstgewerber- schule. Den flyttet i 1925 til Dessau, og i 1932 til Berlin. Gropius var skolens rek- tor fram til 1928, deretter Hannes Meyer og siden Ludwig Mies van der Rohe. Endringene i skolens be- liggenhet og lederskap førte til konstante skift i fokus, teknikker, instruktører og politikk. Selv om Bauhaus- skolen hadde et manifest som proklamerte at det ytterste målet ved all kreativ aktivitet var bygging, tilbød paradoksalt nok ikke skolen undervisning i arkitektur før i 1927. Bauhaus skolen
- 8. FunksjonalismenSide 8 Funksjonalismen Norske kjente Lars Thalian Backer Født 5. januar 1982, døde 7. juni 1930. Lars Backer var en Norsk arkitekt utdan- net i Oslo og Stockholm. Han startet sin egen praksis i Oslo i 1921 etter noen ko- rte opphold i London, Italia, Frankrike og England. Han er mest kjent for skansen resturanten som har den funksjonalistiske stilen. Hann har også tegnet eke- bergresturanten som ennå står. Ove bang Født 13.september 1895, døde 21.mai 1942. Bang var den mest kjente represent- anten og arkitekten innen funksjonalisme her i Norge. Gjennombrudd av funksjon- alismens i Norge var da Ova Bang tegnet Indremisjons- selskapets Storsal. Ove Ban- gen gikk tidelig bort så han hadde ikke så mange produk- sjoner. Et av hans mest kjente bygg er Oslo Tinghus. Ekebergresturanten Indremisjonsselskapets
- 9. FunksjonalismenSide 9 Funksjonalismen Kilder Internett wikipedia.no norskforum.no intermedia.uio.no daria.no Bok Gunnar Hjelde Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag